«A Quiet Place» – Livsfarlig stillelek

Vi befinner oss i år 2020 på en gård utenfor New York, jorden har blitt invadert av vesener fra en annen verden. Jorda som vi kjenner den har blitt erstattet av et ugjenkjennelig dystopisk landskap. Vi følger en familie på fire, Evelyn (Emily Blunt), Lee (John Krasinski) og deres to barn, Marcus (Noah Jupe) og Regan (Millicent Simmonds). De lever i stillhet for å overleve de mystiske beistene, vesenene er blinde og jakter derfor via lyd. Regan er døv og hovedkommunikasjonen i familien blir dermed tegnespråk, de hadde på en måte en slags fordel under invasjonen. Familien støter på en rekke konflikter som gjør overlevelse eksepsjonelt vanskelig, det blir derfor blandede følelser da vi får vite at Evelyn venter barn.

I A Quiet Place er lyd vesentlig, både lyd og stillhet brukes på en strategisk måte for å oppnå størst reaksjoner, alt fra vibrasjonene i bassen til scenene med fullstendig stillhet. Lyden er egentlig veldig klassisk i forhold til at det er en skrekkfilm, det blir omtrent helt stille like før det skjer noe «skummelt». Jump-scaresene forsterkes og man ender opp sittende helt på kanten av setet gjennom hele filmen. Men det er når vi hører fra Regans synspunkt at det virkelig blir interessant, vi hører egentlig ingenting men det er som om man har dott i ørene, det er en slag hul during. Ellers er det minimalt med verbaldialog noe som gjør jumpscares enda mer intense, sammen med den gjennomgående duringen i bakgrunnen. Dette skaper for meg en enorm intensitet og et ubehag gjennom hele filmen.

Jeg vil kjapt nevne et av mine favoritt øyeblikk i selve filmen. Tidshopp, noe vi blir introdusert til i det filmen starter. Handlingen starter på dag 89 etter invasjonen, hvor vi får se utviklingen i situasjonen på jorda, vi er i en fullstendig forlatt by. Dette gir oss et innblikk i hvor raskt situasjonen eskalerte og hvor enorme endringer som måtte til for å overleve. Neste tidshopp tar oss frem til dag 472, verden er den samme dystopien med en liten endring i en av karakterene, Evelyn har fått babybump.

Selv om dette i all hovedsak er et oppbrukt tema; romvesener ankommer, romvesener erobrer menneskeheten, mennesker kjemper, etterfulgt av tap eller seier. Romvesener har utallige ganger prøvd å utrydde menneskeheten men nå har det endelig blitt gjort på en minneverdig måte, A Quiet Place er laget på en original og nyskapende måte. Alle våre forventninger og behov til den klassiske skrekkfilmen tilfredsstilles samtidig som vårt behov for drama. Skapningene er en stor del av dette, vi har svært lite til ingen kunnskap om dem. Hvilke egenskaper og hva de er kapable til holdes skjult så lenge som overhode mulig. De har også lite skjermtid, noe som ofte tyder på lavt budsjett, men man tolker det ikke slik her. Det at vi ser så lite til dem forsterker bare den uggne følelsen av ubehag som følger dem på skjermen, det ukjente er skummelt. Det eneste som er 100% sikkert med dem er at hvis de hører deg er du så godt som død.

Jeg liker spesielt godt at filmen kan tolkes på forskjellige måter, jeg tolket den litt som en metafor for det å bli foreldre og foreldres verste frykt. Hvordan man ikke vil bringe et barn i en utrygg verden hvor du ikke vet hva morgendagen vil bringe, eller om at man ikke vet om man faktisk kan ta vare på dem. Og mest av alt hvem de er som foreldre hvis de ikke kan beskytte dem, det var hardt nok å bringe to barn inn i en ordinær og «trygg» verden, hvordan skal de klare det i en verden hvor det er livsfarlig å spise knekkebrød.

Dette er faktisk den beste skrekkfilmen jeg har sett noensinne, jeg har kanskje ikke sett så alt for mange men jeg har sett nok. John Krasinski har kanskje ikke vært så heldig med sine tidligere filmer, men denne gangen har han virkelig truffet spikeren på hodet. Dette er virkelig en film som har spenning hele veien gjennom, den er enormt uforutsigbar samtidig som den har små scener som er en smule forutsigbare. Men alt tilgis, dette er en suveren film. Jeg anbefaler den på det sterkeste!

A Quiet Place - Regissert av John Krasinski, skrevet av Scott Beck og John Krasinski, med; Emily Blunt og John Krasinski. Nasjonalitet: USA. Lengde: 1 t 30 min. Premiere: 06.04.17.