«A Star Is Born» – Fra drøm til virkelighet

I dagens musikkverden er det mye som skjer, og det som skjer, det skjer raskt. Popstjerner oppstår tilsynelatende over natten, sanger går rett til første plass på topplister, «one-hit wonders» bader i rampelyset før plutselig ingen hører fra dem igjen. Det er denne kulturen, denne bransjen, som ligger som grunnlaget bak Bradley Coopers regidebut A Star Is Born.

Jackson Maine (Bradley Cooper) er en kjent og veletablert artist som for tiden er rundt på turné. På en bar etter en konsert hører han Ally (Lady Gaga) synge og de to kommer fort på talefot, natten tilbringer de sammen ute. Jackson ser et talent i Ally og når han inviterer henne til sin neste konsert ender de to opp på scenen sammen der de synger en av Allys sanger. Veien videre er tilsynelatende en dans på roser, Ally blir med videre på turnéen og de to synger en rekke duetter sammen. Problemer, gjerne grunnet Jacksons alkoholisme, oppstår underveis og legger press på forholdet deres. En musikkmanager (Rafi Gavron) tar en dag kontakt med Ally etter en konsert og dette blir starten på hennes solokarriere. Låter spilles inn, imaget hennes endres, koreografier øves inn og livet og forholdet til Ally og Jackson blir stadig mer splittet.

Vi ser i hovedsak filmen gjennom Jacksons øyne. Det er gjennom han vi opplever handlingen. Allerede i filmens åpningsscene får vi oppleve hans liv, gjenspeilet i filmens fremstilling. Vi hører de overveldende skrikene fra fansen, gitarene som nesten skjærer i ørene og vi ser lyset fra scenen som blinker i alle retninger. Det er kaotisk og det er høylytt. Denne påtrengende, intense måten å vise konserter på blir brukt hver gang Jackson er på scenen i filmen. Hans berusede tilstand, måten han glir omtrent som i transe fra konsert til konsert bli gjenspeilet i de dirrende nærbildene, de skarpe lysene og den overdøvende lyden. Dette er en del av det filmen gjør svært godt. Tilstanden til Jackson som artist er vakkert fremstilt.

Kontrasten til Ally er tydelig fra starten av. Den ene er en alkoholisert rocker, den andre en ung og håpefull jente. Det de har til felles er kjærligheten til musikk, ønsket om å fortelle noe gjennom sangene sine, og det er dette som holder de sammen. Hun forlater etter hvert sine duettopptredener med Jackson til fordel for sin egen solokarriere og presset lar ikke vente på seg. Sammen med Jackson blir vi vitne til denne endringen i Ally, både som person og som artist. Hun er ikke lenger jenta som ville si noe «ekte» gjennom musikken sin, men heller et (kanskje ufrivillig) produkt av bransjen rundt seg. Idet Ally ser igjennom bildene fra en photoshoot sier hun noe som omtrent poengterer hele filmen. (Parafrase:) «Wow it looks great, it doesn’t even look like me!» Det at selveste Lady Gaga er castet i rollen som Ally er kanskje ingen tilfeldighet.

Filmens første halvdel, møtet mellom Ally og Jackson, deres opptredener og utvikling sammen er virkelig god. Filmens konserter er dens klart sterkeste side og Lady Gaga er fantastisk i samtlige konsertscener. Enkelte av disse scenene er nydelig fremstilt, musikkgleden er å kjenne gjennom skjermen. Omtrent halvveis i filmen, når tematikken og problemstillingen rundt bransjen er godt etablert, begynner filmen dessverre å flate ut. Det er ingenting galt i budskapet eller intensjonen til Bradley Cooper. Tematikken rundt artistpress, både for nye og gamle artister, er interessant i seg selv, men filmen sliter med å si noe mer utover dette. Det er tidlig klart hva problemene og konfliktene er og Bradley Cooper lar de i stor grad bli liggende frem til filmens slutt. Det er som om filmen anerkjenner et problem uten helt å vite hva den synes om det.

Det burde likevel sies at filmens kritikk og tematiske poeng ikke akkurat er tilslørt. Cooper er lite subtil i sine poeng, noe som dessverre gjør at filmen etterhvert mister sitt interessante preg. Omtrent som en selvmotsigelse til sin egen tematikk sliter filmen med å gjøre noe ekstraordinært, å skille seg ut. Cooper har noe han vil fortelle og han forteller dette på en god måte, det føles bare som at filmen egentlig hadde enda mer å by på.

A Star Is Born - regissert av Bradley Cooper; skrevet av Eric Roth, Bradley Cooper og Will Fetters; med Lady Gaga, Bradley Cooper og Sam Elliott. Lengde: 2 t. 16 min. Land: USA. Aldersgrense: 9 år. Premiere: 12.10.18