«Allegiant» – Nok en skuffende part 1

Er du lei av at bøker blir delt opp i to filmer som Hunger Games: Mockingjay, Harry Potter and the Deathly Hollows og Twilight: Breaking Dawn? Vel, da kan du irriterende deg enda mer, for selv om Allegiant prøver å skjule det ved og ikke bruke «part 1» og «part 2», så gjør den akkurat det samme. Med det sagt, så klarer den å bruke historien den er tildelt ganske mye bedre enn for eksempel Mockingjay, men det skyldes nok heller at Allegiant-boka er en del lenger. For her har vi i hvert fall en historie å følge med på, selv om jeg ser for meg, uten å ha lest boka, at man helt fint hadde klart å samle den til én film.

Historien fortsetter like etter slutten på forrige film. Beskjeden om at det finnes en verden utenfor Chicago har kommet og folk vil selvfølgelig ut for å oppleve det. Men Evelyn stenger portene før noen i det hele tatt får rømt og hele verden utenfor blir tydeligvis glemt av hele befolkningen, med unntak av Tris og Four selvfølgelig. For mens Chicago er fylt med hevnlyst etter det forrige styret, rømmer Tris, Four og resten av gjengen ut av Chicago for å finne ut hva som er der ute.

Det viktigste Allegiant gjør er å fikse det grufulle premisset som lå bak den første filmen. En by fylt med mennesker som hadde kun en av fem deler av en personlighet. Alle som var like måtte bo sammen, man ikke kunne besøke de andre, inkludert familie, mens alle med et snev av mer personlighet ble sett på som farlige. I film nummer tre får vi da endelig en grunn til at ting er som de er.

Men det er for det meste alt filmen fikser. Hverken teknisk eller historiemessig får vi se noe som ligner på en risk og vi kjører i samme bane som vi har gjort tidligere. Actionsekvensene er fortsatt veldig kjedelige med ekstremt høy klippefrekvens i selve slåss-scenene og de klarer heller ikke utnytte noen av de nye våpnene noe særlig. Ingen av skuespillerne får heller noe særlig å jobbe med, noe som får meg til å spørre hvorfor skuespillere som Kate Winslet, Naomi Watts, Octavia Spencer og Jeff Daniels gidder å være med. Karakterene er så ensformig at du kunne byttet de ut med noen fra Hunger Games-serien uten at man hadde merket forskjell, for eksempel Naomi Watts’ karakter med Julianne Moores.

Jeg skulle ønske disse filmene snart gjorde noe nytt. Men som man ser med for eksempel Marvels superheltfilmer, så trenger ikke «young adult»-adaptasjonene ta noen sjanser for å tjene penger, så derfor gjør de det heller ikke. Historien har vi sett mange ganger før og ikke noe nytt legges til. I stedet sitter vi igjen med et manus som dreper skuespillerne og selv ikke Shailene Woodley, som har vist hun kan tidligere med blant annet The Spectacular Now og White Bird in a Blizzard, får noe særlig å gjøre. Den eneste som faktisk ser ut til å kose seg er Miles Teller og da blir det for lite nok en gang.


The Divergent Series: Allegiant - Regissert av Robert Schwentke; skrevet av Noah Oppenheim og Adam Cooper; med Shailene Woodley, Theo James, Naomi Watts og Jeff Daniels. Spilletid 2 t. 1. m. Land: USA. Premiere: 16. mars 2016. Aldersgrense: 12 år.