Meny Lukk

“Amundsen” – Solid polfarerdrama

[usr 3.5]

I flere tiår har det vært snakk om å lage en film om Roald Amundsen, hans oppnåelse og personlige opp og nedturer. I år har endelig filmen blitt en realitet, med Pål Sverre Hagen i spissen som den legendariske polfareren.

For første gang er Espen Sandberg alene i registolen, hvor hans regipartner Joachim Rønning jobber for tiden med Malificent 2. Likevel har Sandberg laget en film i samme fasong som deres tidligere verk som Kon Tiki, og Max Manus.

I ung alder blir Roald Amundsen begeistret for verden og det ukjente. Tidlig ønsker han å være første mann til å plassere det norske flagg på polene, koste hva det koste vil. Dette er filmen om mannen og ikke nødvendigvis ekspedisjonene, og den komplekse karakteren som var Amundsen settes i alle mulige lys, alt i fra han som leder, som et forbilde, og som en elsker. Filmen legger vekt på at han ikke var en nasjonalhelt, men en mann drevet av personlige interesser. Filmen tar også for seg broren Leon (Christian Rubeck) som ofte blir satt i skyggen av sin lillebror, til tross for å ha bidratt i planleggingen av samtlige av ekspedisjonene.

Filmen er en tradisjonell «vugge til grav-historie», altså at den tar for seg hele Amundsens liv, på litt over to timer. Da må man som seer være forberedt på en film med litt treg flyt og som tar for seg veldig mye. Dette kan enkelte synes er slitsomt, og noenlunde kjedelig, men jeg for min del ble tilfreds med resultatet.

Ettersom filmen går innom så mange deler av livet hans så er det alltids noe som blir mindre fokusert på. Fridtjof Såheim er som alltids god, men hans rollefigur, Hjalmar Johansen, blir lite utforsket selv om han er minst like kjent som Amundsen når det gjelder sydpolkappløpet. Kappløpet i seg selv er ikke en massiv del av filmen, og selv om mange kan ergre seg over det så syntes jeg det var fint at de mer ukjente delene om Amundsens ferder og gjerninger ble vektlagt. Alle vet om Scott versus Amundsen men slettes ikke alle visste om Roalds bror, Leon. Filmen er først og fremst et drama, og derfor var det et stort pluss å få vite om det turbulente brorskapet mellom de to. Rubeck og Hagen er for øvrig fenomenale i rollene, og jeg vil nesten påstå at det er deres karrierers beste.

Når det først ble kjent at Pål Sverre Hagen skulle spille rollen som Amundsen møtte jeg nyhetene med skepsis. Men etter å ha sett Hagen i full sminke som Amundsen var han nærmest ugjenkjennelig. Samme gjelder Trond Espen Seim som Fridtjof Nansen.

Det som skurret mest var nok den hyppige bruken av hopp i tid, frem og tilbake. Fortellerstemmene vekslet også mellom engelsk og norsk, og jeg mener at flyten hadde vært bedre dersom de holdt seg til ett språk.

Jeg er på ingen måte en ekspert om norske polfarere og kan ikke snakke for alle, men som en vanlig tilskuer må jeg si meg tilfreds med det endelige resultatet. Til tross for at filmen la mer vekt på enkelte hendelser enn andre vil jeg tørre påstå at filmen ga et godt innblikk i Amundsen som person.

https://www.youtube.com/watch?v=SRlhTAsBX1Y

Amundsen – regissert av Espen Sandberg; skrevet av Ravn Lanesskog; med Pål Sverre Hagen, Christian Rubeck, Katherine Waterston, Trond Espen Seim Spilletid: 2t5min. Land: Norge. Premiere: 15.02.19 Aldersgrense: 12 år.

Relaterte innlegg