«Baywatch» – Vet ikke om jeg skal le eller gråte

Mitch Buchannon (Dwayne Johnson) er helten over alle helter på badestranda i solfylte California. Den muskuløse testosteronbomben av en mann får nok av tid til å løpe i slow motion for å redde lettkledde kvinner i nød, selvfølgelig med noen eksplosjoner i bakgrunnen her og der. Når den unge, arrogante kjekkasen Matt Brody (Zac Efron) dukker opp for å kapre en av tre ledige stillinger som badevakt, skapes det strid, konflikter, drama, og alt annet som typiske amerikanske komedier har å by på. Sammen må Mitch og Brody etterforske en smuglerring som operer i området, selvfølgelig med avbrudd av lettkledde modeller i ny og ne.

Jeg prøver alltid å gå inn med et åpent sinn når jeg ser en film for første gang, men her skjønte jeg fra første sekund at det kommer til å bli to veldig lange timer i kinosalen. I åpningssekvensen av filmen, må Mitch løpe (i slow motion selvflølgelig) for å redde en kvinne som har falt i vannet. En mer spesiell blanding av action og porno har jeg aldri sett før. Jeg vet ikke hvor ironiske filmskaperne prøver å være, men en film som objektiverer kvinner så mye som dette skal du lete lenge etter. I flere sekunder er det et nærbilde av en bikinirumpe som rister i sakte film. Sånn er det gjennom hele filmen. Samtidig har vi den obligatoriske comic relief-karakteren, som selvfølgelig er den eneste personen i filmen som ikke har en topptrent kropp. Det tar ikke mange minutter før han setter fast den erigerte penisen sin mellom to planker på et bord. Det er vel nok til å få 13-åringene i kinosalen til å dø av latter, men det er vel det.

Halvveis ut i filmen virker det som regissør Seth Gordon har glemt at han lager en Baywatch-film, og ikke nok en oppfølger i Fast & Furious-serien. Vi kommer oss lenger og lenger bort fra stranda, og filmen blir dominert av skuddvekslinger, biljakt-scener, og generelt alt som fikk Dwayne Johnson til å takke ja til denne rollen. Og om vi ikke fikk nok at pupper og peniser rent grafisk, er også alle vitsene plassert i underbuksa. Det var likevel et tidspunkt i filmen, der jeg kjente at latteren snek seg innpå som en utsultet tiger, men jeg prøvde å kvele den så godt jeg kunne, da filmen ikke fortjener å få latter. I alle fall ikke uironisk latter.

Dette kunne fort vært favorittfilmen min om jeg var 13 år gammel, eller om jeg hadde to sekspakninger med øl med meg i kinosalen. Men jeg ville aldri i verden betalt mer enn 5 kroner for en kinobillett til Baywatch. Barnslig humor, middelmådig skuespill, og objektivering av kvinner er de store stikkordene, og selv om filmer som American Pie var litt interessante i 1999, burde det være mulig å lage en bedre, mer seriøs film i 2017, selv om det er Baywatch det er snakk om.

Baywatch – Regissert av Seth Gordon; skrevet av Allesandro Tanaka, Brian Gatewood; med Dwayne Johnson, Zac Efron, Alexandra Daddario.
Spilletid: 1 t. 57 m. Land: USA. Premiere: 2. juni 2017. Aldersgrense: 12 år