«Birkebeinerne» – Bærumsgutt i fåreklær

Året er 1204. Det er borgerkrig i landet og birkebeinerkongen Håkon Sverresson dør på mystisk vis. Alle tror at kongerekken er brutt, men det finnes et spedbarn som voktes på et hemmelig sted. Baglerne er ute etter å ta ham, og har både danskene og pavekirken på sitt parti. Birkebeinernes to beste skiløpere, Torstein og Skjervald, må derfor bringe spedbarnet tilbake til Nidaros, så den rette kongen kommer hjem igjen.

Dette er helt klart en norsk film med ambisjoner. Med Nils Gaup (Veiviseren) som regissør kombineres nydelig vinterlandskap med utallige kostymer og realistiske sett. Man vet det er en godt planlagt film ved å se på snøen, for er det en ting som plager meg med filmer som finner sted i ørkenen eller snøen, så er det at man kan skimte spor fra tidligere tagninger. Her gjorde jeg ikke det.

Jeg føler det er litt kjipt å lansere denne så kort tid etter The Revenant, da den også har en brutal hevnhistorie, slik vi ser i Birkebeinerne, men gjør ting i mye større skala. Som om Birkebeinerne er en simpel TV-episode i forhold. Og TV må nesten bare nevnes, da innescenene er sjelløse og spraker opp av en fargepallett bestående av mye oversaturert blått og oransje, som gjerne dukker opp i store Hollywood-produksjoner. Det er ikke noe galt med det, men det føles alltid som et friskt pust å komme seg ut i villmarken, med det aktive kameraet ned bakkene i de tøffe actionsekvensene. (Som får meg til å undre. Er det bare nedoverbakker i denne filmen?)

Det er en engasjerende og nesten episk fortelling gjemt i Birkebeinerne. Selv om det er to hovedroller som bærer historien, er det Kristoffer Hivju som skinner, og det er ikke noe jeg sier bare fordi han er kjent fra Game of Thrones, men han passer inn i den verdenen Nils Gaup skaper. Det gjør ikke Jakob Oftebro! Han gjør ingen spesielt dårlige prestasjoner, men jeg ser bare en kjekk hipster fra Oslos vestkant, som har tatt på seg kostyme og baser ned i snøen. På et tidspunkt er det en kamp om liv og død mellom Torstein (Kristoffer Hivju) og en bagler, som følges av en kamp mellom Skjervald (Oftebro) og fienden. Intensiteten der er svak. Torstein er helt rå. Man kjenner spenningen og faren for hvert eneste slag. Det samme kan definitivt ikke sies om Oftebro.

Filmen er på litt over en og en halv time. Den pakker sammen litt for fort, og glemmer å gjøre karakterene tredimensjonale. Det er en god historie her, og flotte karakterer, men pakket inn i litt for mye Hollywood. Jeg elsker kinematografien i vinterkulden, koreografien i kampscenene og reisene på ski. Kostyme-designet er som tatt rett fra vikingtiden. Nå er jeg ikke ekspert på historisk nøyaktighet, så jeg kan ikke uttale meg så veldig mye på den fronten, men alt føles ekte. Selv om historien virker påpyntet med klisjeer.

Birkebeinerne gjør mye riktig. Det er en særdeles god produksjon, med mye tid og krefter bak. Det føles som jeg blir kastet inn i den tiden og kulden tres inn mot huden min. Filmen faller litt gjennom isen. For lite dybde i karakterene, noen kleine replikker og til tross for det vannvittige tempoet, er filmen litt kjedelig. Flott film å se på, men ikke noe du husker om en ukes tid.


Birkebeinerne – Regissert av Nils Gaup; skrevet av Ravn Lanesskog; med Jakob Oftebro, Kristoffer Hivju, Pål Sverre Hagen. 
Spilletid: 1 t. 39 m. Land: Norge. Premiere: 12. februar 2016. Aldersgrense: 12 år