«Bridget Jones’ Baby» – En overvektig, men enkel romantisk komedie

Det er blitt november igjen, og single Bridget Jones (Renée Zellweger) skal feire sin 43 årsdag. Men når ingen av vennene kan være med å feire, ender hun opp alene på bursdagen sin. Med hjelp av sin energiske og mannegale venninne, Miranda, kommer Bridget på bedre tanker og de reiser bort sammen for å ha det gøy som single og frie damer. Den ene mannen leder til den andre og etter noen uker er Bridget gravid, men hvem er egentlig faren…?

Sharon Maguire, som regisserte den første filmen i Bridget Jones-serien Bridget Jones’s Diary (den beste), er nå tilbake i regissørstolen med den tredje filmen i serien, Bridget Jones’ Baby. Med seg har hun Helen Fielding, forfatteren av de originale bøkene som de to første filmene var basert på, men her skriver Fielding manuset siden boken om filmen ikke kommer ut før senere i år.

Det er mange ting en kan anklage Bridget Jones’ Baby for, men originalitet er ikke en av de tingene. Alle som er litt erfarne kinogåere vil ligge cirka 10 til 15 minutter foran handlingen under mesteparten av filmen. Det er ikke mange overraskelser, og hvis det er noen, er de ikke særlig nødvendige eller viktige for handlingen. Vitsene faller flatt oftere enn de setter seg, og det er ikke mangel på klisjeer fra start til slutt.

Det tar filmen over en time før den kommer seg i andre gir og for at konflikten som ble introdusert i traileren (hvem er faren?) dukker opp. Det er nok her filmen viser sin sterkeste side og hvor man humrer mest. De to mennene som kan være den mulige faren er nykommeren og amerikaneren Jack Qwant (Patrick Dempsey), eller den gamle flammen, Mark Darcy (Colin Firth) fra de tidligere filmene. Humoren kommer sjelden hvis ikke alle tre i dette trekantdramaet er på skjermen samtidig og spilte av hverandre, noe som er trist da det er svært få scener som inkluderer trekløveren sammen.

En kan lure på hvor Daniel Cleaver (Hugh Grant) fra de to tidligere filmene befinner seg. Bortforklaringen av mangelen på Hugh Grant sin karakter i filmen er unnagjort kjapt i starten og fikk nok de fleste øyne til å rulle i kinosalen. Det hadde nok vært lurt å ikke forklare det i det hele tatt. Med med en spilletid på svimlende to timer (!) ble det dessverre lenge mellom latteren og godbitene, og det er noen sidehistorier som er med på å gjøre filmen litt i overkant overvektig for en enkel romantisk komedie. Kameraføringene var generiske og greie, men likevel var det flere scener hvor bildet eller personer i bildet ikke var i fokus slik at bildet ble unøyaktig, dette er en lat tabbe og burde ikke finne sted i så store filmer.

Filmen er unødvendig lang. De kunne ha kuttet bort mye overflødig flesk og kanskje noen sidekarakterer og historier, og fokusert enda mer på trekløveren og latt de hatt et tydeligere fokus mellom alle sidehistoriene. Det manglet litt mer dybde og introduksjon til hvorfor Jack og Mark gjør som de gjør. Det er tydelig at manuset har en bokforfatter ved roret med tanke på mengden av karakterer som blir introdusert for å så bli lagt på hylla. Det ble også mange voice-over-vitser som minnet meg om et amatør stand-up show i en billig bar og som derfor levnet meg med en hånd over ansiktet. Jeg blir ikke å anbefale Bridget Jones’ Baby for alle, heller ikke mange, men er du en fan av de tidligere filmene eller bøkene finnes det nok noen godbiter å få med seg her likevel. Skuespillerne er flinke og det er godt å se Renée Zellweger tilbake som den irrasjonelle og vimsete Bridget Jones.

Bridget Jones’ Baby har premiere førstkommende fredag 16. september, og hvis du var heldig nok til å knabbe billetter til den utsolgte festforestillingen på Nova kinosenter kl 18:00, så har du både goodiebags og fest i vente!

Bridget Jones' Baby - Regissert av Sharon Maguire, skrevet av Helen Fielding; med Renée Zellweger, Patrick Dempsey, og Colin Firth.
Spilletid: 2 t. 2 min. Land: Storbrittania. Premiere: 16.09.16. Aldersgrense: Tillatt for alle.