Nostalgisk lengsel

Brødre – Regi: Aslaug Holm – Norge – 1 t. 46 min.

Brødre

“Hva er meningen med livet?”, spør filmskaper Aslaug Holm sønnen sin Lukas. “Det er et godt spørsmål”, svarer han. I filmen Brødre kretser det meste seg rundt oppveksten til de to brødrene Markus og Lukas. Vi følger de og foreldrene gjennom en periode på åtte år gjennom hverdagslige aktiviteter, drømmer og tankeskildringer rundt livet, smått avbrutt av klipp fra morens barndom.

Dette er Aslaug Holms tredje dokumentar, selv om hun først og fremst er kjent for jobben som kinematograf og klipper i Knut Erik Jensens Heftig og begeistret. I og med at filmen er filmet over åtte år, skulle man tro at det står mye jobb og planlegging bak denne norske Boyhood-dokumentarversjonen. Det føles likevel mye mer spontant, og mer et forsøk på å fange de små øyeblikkene i livet der og da enn en planlagt spillefilm.

Vi får mange vakre stillbilder fra det lille kystsamfunnet Smøla hvor Aslaug selv vokste opp. Her forteller hun om hva som formet henne som person, og hvordan hun vil bruke hennes opplevelser til å oppdra barna på en riktig måte. Det føles mer som at dette heller er et selvrealiseringsprosjekt, og et forsøk på å gjøre en livsperiode tidløs ved å fange den på film. Som Aslaug selv sier: “Som barn har man all tid i verden. Nå flyr den bare forbi.”

Det høres kanskje pompøst og pretensiøst ut når noen med “førtiårskrise” lager en dokumentar om sine barn, viklet inn i eksistensielle spørsmål om livet. Det føles likevel ikke sånn. I forhold til Boyhood blir dette en mye større kamp mellom kameraføreren og individene enn en ren skildring av en oppvekst. De to guttene er selvstendige, har vanlige interesser som fotball og musikk, og eldes på en helt normal måte. Naturlig nok synes de det er slitsomt å bli fulgt med kamera i tide og utide, og jo eldre de blir jo oftere blir reaksjonen: “Drit i å filme a, mamma. Jeg gidder det seriøst ikke.”

Det er akkurat dette som gjør filmen engasjerende, og jeg føler nesten at noen har skrudd tiden tolv år tilbake slik at jeg selv får gjenoppleve min egen barndom. Samtidig er det en rørende fortelling om en mors små kamper i livet, fortalt med en nostalgisk lengsel. Holms jobb med opptakene i etterkant, både med lyd og klipping, gir dette en perfekt balanse. Denne anbefales.