Chihiro og Heksene er en av mange gode filmer fra det japanske Studio Ghibli, regissert av Hayao Myazaki. Filmen kom i utgangspunktet ut i 2001 (i Japan) og vant både Gullbjørnen og Oscar for beste animasjonsfilm. Filmen anses av mange som Myazakis beste film og også en av de beste filmene gjennom tidene. Grunnen til at den lanseres på kino igjen er at versjonen nå har fått norsk dub.
Chihiro er ei jente på ti år som sammen med foreldrene sine skal flytte til et nytt hus. På veien kommer de over et gammelt tempel som de bestemmer seg for å utforske. På andre siden ligger det en tilsynelatende nedlagt fornøyelsespark, men den ene restauranten ser ut til å holde åpent. Foreldrene forsyner seg av maten i påvente av at noen av innehaverne skal dukke opp, mens Chihiro utforsker resten av området. Når natten faller på oppdager hun at de har havnet i en åndeverden hvor mennesker er en liten godbit. Hun søker ly i badehuset til den onde heksen Yubaba, hvor hun må finne ut hvordan hun skal redde seg selv og foreldrene.
Mange er skeptiske til dubbing av filmer, meg inkludert. De som ser filmen vil gå med to forskjellige utgangspunkter, om man har sett den før på originalspråket (med teksting), eller dette er første gang den sees. Flere detaljer kan mistes når man skal synkronisere oversettelse til å passe med karakterenes munnbevegelser, men noen filmer kan jo også være dårlig tekstet, så ser ikke på dette som et voldsomt svinn (For eksempel så jeg Oslo 31. August med engelske undertekster der “Det er så Knausgård at det er helt forjævlig.” ble oversatt til “Welcome to my life.”). Likevel er det nok først og fremst det autentiske ved japanske språket som er det største savnet, for tidlig i filmen minner samtalene mellom Chihiro og foreldrene meg om den norske Pokémon-dubbingen.
Etterhvert som filmen skrider fremover glemmer jeg litt av at det snakkes norsk, og fortapes i filmens univers. Den er tross alt latterlig bra, med et bredt karakterspekter, flott oppbygning og sitrende spenning. Det flotteste er likevel hvor fascinerende vakker filmen er, der den bytter på med CGI-lignende action-animasjon og håndtegnede stillbilder med sterk tilknytning til impresjonisme. Flere ganger tar jeg meg selv i å fryse bildet og tenke “Helsiken, dette hadde vært fint på stueveggen”. Uansett om du er lite gira på norsk dub er det verdt å se filmen på kino, et format som passer denne visuelle sukkerbiten.
Chihiro og Heksene er en barnefilm som voksne også elsker, men med denne nylanseringen med norsk tale er filmen enda mer tilgjengelig for barn enn før. Noen av karakterene og scenene kan kanskje virke litt skumle for de aller minste, men det er ingen grunn til å ikke ta med 8-åringen på en kinoopplevelse han/hun sjelden vil glemme.
