Meny Lukk

En samvittighetsreise

Skrevet av: Martin T. Johannessen

Før snøen faller – regi: Hisham Zaman – Paradox

last ned

Med hevn på hjernen legger unggutten Siyar ut på en ferd, fra Kurdistan til Oslo, på jakt etter sin søster som har vanæret han og hele hans landsby.

Rundt 40 minutter ut i Før snøen faller tenker jeg: kanskje det var nødvendig å gjøre han så primitiv, slik at jeg kan like filmen bedre nå? Fram til nå har protagonisten Ziyar virket usympatisk og umulig å kjenne seg igjen i. Regissør Zaman har uttalt at spillefilmdebuten “ser æresdrap fra et annet perspektiv”, og javisst, tenker jeg, men det perspektivet er jo totalt blottet for kompleksitet, interessante ordvekslinger og artige typer – hva er visen da? Og kanskje Zaman tenkte det samme, at hat uten kjærlighet ikke gjør seg særlig godt på det store lerretet, med mindre man heter Gaspar Noé, selvfølgelig, men jeg heter ikke Gaspar Noé, tenkte sikkert Zaman, “helvete, jeg lagde jo Bawke, jeg er en mann av samvittighet”. Og kanskje han satt seg ned for å lese Kerouac, fordi det er det Før snøen faller egentlig er, en slags On the Road fra den tredje verden.

Gatejenta Evin introduseres og Siyar forelsker seg. Hun tilfører gutten som til nå har livnært seg på hat, varme. Selve målet til Siyar, det å ta livet av sin søster, mister fokus og han blir mindre selvsentrert. Tankene vandrer isteden mot Evin og hennes problemer, og sammen smugles de til Berlin. Faren til Evin bor der, endelig skal de gjenforenes, håper Evin, men faren har en ny familie og håpet glir snart over i frustrasjon. Likevel, kulden han utstråler demper ikke varmen Evin allerede har tilført filmen. Siyar og Evin reiser bare videre, nærbilder av de som smiler, de står sterkere sammen. Og det her Zaman viser sin styrke, jeg kjenner frysningen på kroppen og tenker: han kan jo virkelig dette med å spille på tilskuerens følelsesregister. Bare synd han ikke plukka opp den Kerouac-boka litt tidligere.

Før snøen faller spenner mellom det primitive og komplekse. Men det er følelsene regissør Zaman kan best.

Relaterte innlegg