Filmfest for folket, folkefest for filmen

ola_lund_renolen

En forvirret student møter opp i festivalens hvite gang. Kosmoramas programsjef Ola Lund Renolen håndhilser og leder meg inn i møterommet hvor veggene er dekket av post-its i alle regnbuens farger, markert med filmtitler. Jeg tenker ”for en umulig kabal” .

Kosmorama hadde oppstart i 2005 og ifølge ryktene startet det som en delegasjon fra Trondheim by. Ønsket var å bli den beste festivalbyen i Norge, men Trondheim manglet en filmfestival. Slik ble Kosmorama født og Ola Lund Renolen forlot både Tromsø by og filmfestival for å bli med på prosjektet.

Som programsjef har Renolen hovedansvaret for å velge ut filmene som skal vises på festivalen. Dermed starter han ofte dagen med en kaffekopp og en film hjemme i sofakroken.

– Når man skal presentere et program kan man ikke raspe sammen noe tilfeldig. Man må se gjennom de forskjellige forslagene, sier han.

I løpet av ett år har det blitt vurdert cirka 400 filmer. 80 filmtitler står igjen og utgjør årets festivalprogram. Renolen mener at Kosmorama har noe for alle, og at filmfestivalen ikke er forbeholdt spesielt interesserte. Dette gjenspeiles i programmet, der alle filmsjangere er representert.

– Vi har et slagord: ”filmfest for folket, folkefest for filmen”.

Kosmorama er en internasjonal filmfestival og ligner dermed andre internasjonale filmfestivaler. Hovedmålet er å vise de beste filmene fra det forrige året. I tillegg til å drikke kaffe må derfor programsjefen reise rundt på filmfestivaler for å forsøke skaffe de nyeste filmene til Kosmorama.

Samtidig finner man også en rekke klassikere på programmet. Både Disneys Ringeren i Notre Dame (1996) og Rosens Navn (1986) vises på festivalen.

– 95 prosent av filmene er nye. I håp om å få de nyeste filmene venter vi så lenge vi tør med å holde på programslippen. 

For å få internasjonal oppmerksomhet må du ha noe som fanger nasjonalinteressen, forklarer Renolen. Det unike ved Kosmorama er at festivalen har et fokus på den produserende delen av bransjen, og under festivalens egen prisutdeling, Kanonprisen, gis det priser til filmer og skuespiller som utmerket seg det foregående året. I kategorien «Beste regi» kjemper for eksempel Arild Andresen (Kompani Orheim), Dag Johan Haugerud (Som du ser meg) og Sara Johnsen (Uskyld) om prisen.

I løpet av sine ni år har Kosmorama kun to program (2005 og 2012) som i følge Renolen ble avviklet hundre prosent etter planen. Programsjefen forteller at det kan oppstå  praktiske problemer som at filmene ikke ankommer i tide eller at festivalen får feil filmer tilsendt.

– Hver enkelt film har en transaksjon og kontrakt. Å holde orden på 90 stykker samtidig er nesten som å holde styr på 90 bookingagenter, forklarer Renolen.

Renolen mener at det beste med filmfestivalen er at man får se mange filmer på kort tid. Det store filmtilbudet gjør at man får ta del i en kulturell reise.

– Man kan ha i fransk til frokost, italiensk til lunsj og japansk til middag.

Programsjefen mener at festivalen finner seg selv litt bedre for hvert år som går. Han mener de har fått en bra struktur og et program som henger godt sammen.

– Nysgjerrighet og mangfold er nøkkelordene for å beskrive Kosmorama. Selve festivalen er mangfoldig, og vi ønsker å trigge nysgjerrigheten hos publikum for at de skal ønske å komme på festivalen.

Blir årets festivalen den beste hittil?

– Man kan alltids håpe at året festival blir litt bedre enn den forrige, sier Renolen og smiler.

Nå gjenstår det bare å se. Jeg er i alle fall nysgjerrig.

Torunn Sola

22 år, studerer 3. året filmvitenskap, kommer fra Stavanger. Oppskrift på min perfekte dag: 1 ss Michael Haneke, 1/2 ts Lars Von Trier, 1 dl Quentin Tarantino og 1 1/2 ss Miyazaki.