Glass er M. Night Shyamalans nyeste film i Unbreakable-universet og filmen som, 19 år senere, binder sammen de to første filmene og gjør dette til hans store superhelttrilogi. Selv om filmen gir oss det etterlengtede møtet av karakterene fra både Unbreakable og Split, blir Glass dessverre en massiv røre av halvferdige ideer der det virker som regissøren ikke helt har klart å bestemme seg for hvilken historie han vil fortelle.
Vi er tilbake i Philadelphia og filmen åpner med at sikkerhetsvakten David Dunn (fra Unbreakable) nå, på en daglig basis, bruker sine superkrefter til å bekjempe småkriminalitet i byen. Davids sønn (spilt av samme skuespiller som for 19 år siden) har blitt hans sidekick og holder han oppdatert på kart og sosiale medier gjennom ørepropper mens David bekjemper forbrytere. Tre uker etter avslutningen til Split prøver David å spore opp Kevin (og hans 24 personligheter, fra Split) etter at han igjen har kidnappet uskyldige jenter, som han holder fanget og planlegger å drepe.
Dette ender med en antiklimatisk slåsskamp der myndighetene til slutt griper inn og tvangsinnlegger både Kevin og David til en psykiatrisk institusjon. Der møter vi psykiateren Ellie Staple som spesialiserer seg i å behandle folk som tror de er superhelter. På denne institusjonen reintroduseres publikum også for den tegneserie-besatte og høyst manipulere karakteren til Samuel L Jackson, Elijah Wood, eller Mr. Glass. Mr. Glass, som etter filmens tittel å dømme, burde være hovedpersonen, bruker store deler av filmens første halvdel på å sitte som en grønnsak i en rullestol uten å gjøre noe som helst. Videre eskalerer filmen med at Glass kvikner til liv, og prøver å få med seg The Beast for å sprenge en høy bygning i sentrum av Philadelphia.
Hovedproblemet til Glass er at den prøver å bite over for mye. Dette er en film som skal binde to gode forløpende filmer sammen, og på sett og vis klarer den det uten å være spesielt bra selv. Selv om Glass til tider er underholdende, er det for mye rot i historien til at den blir engasjerende. Det virker som om filmen prøver å endre retning i annenhver scene, og den er langt unna noen sammenhengende helhetlig bra film. Konseptet til filmen er kult, men utførelsen av dette konseptet mangler substans og er både for fokusskiftende og overambisiøs i så stor grad at det virker som om filmen ikke helt selv vet hva den prøver å si. Karakterene fra både Split og Unbreakable er interessante og fungerer godt i separate filmer, men når de kommer sammen i denne filmen blir det for mye som skjer på en gang, og for lite å virkelig investere seg i.
Uten å spolere for mye er også slutten av filmen, som prøver å sette punktum for hele trilogien, både antiklimatisk skuffende, og genuint rar.
Likevel er filmen proppet med idiosynkratisk stilistisk stemning, billedkomposisjon og kamerabevegelser i kjent Shyamalan stil som både er spennende og visuelt gøy å se på. Det er absolutt ingen overdrivelse å si at denne filmen ser veldig bra ut. Selv filmens bruk av tydelige fargeinndelinger som ikke ser ut til å symbolisere noe som helst, ser bra ut, og er visuelt tilfredsstillende å se på.
Skuespillerprestasjonene er også noen av de få tingene man kan skryte av med Glass, da spesielt James McAvoy i rollen som Kevin og hans 24 personligheter. McAvoy var fantastisk i Split, og er på ingen måte mindre fantastisk i denne oppfølgeren der han spiller samme karakter.
Som de fleste M. Night filmer begynner Glass ganske så stødig med et genuint interessant og spennende konsept, men dessverre har filmen for høye ambisjoner om å si mer enn den til syvende og sist klarer. Noen gode skuespillerprestasjoner, og gode visuelle bilder er likevel noe du kan forvente deg om du kjøper billett til denne visningen. Dessverre setter Shyamalan som vanlig listen litt for høyt for seg selv, og vil trolig også denne gang ende opp med et skuffet publikum.
Glass – regissert og skrevet av M. Night Shyamalan; med Bruce Willis, Anya Taylor-Joy, Sarah Paulson, James McAvoy, Samuel L. Jackson. Spilletid: 2t 9m. Land: USA. Premiere: 18.01.19. Aldersgrense: 15 år.
