Atter en krig

Hobbiten: Femhærerslaget – Regi: Peter Jackson – New Line Cinema / MGM / WingNut Films – 2 t. 24 min.

hobbitten

Kompaniet har endelig frigjort Ensomfjellet fra dragen Smaug, men dvergenes oppdrag er fremdeles uløst. Deres fiender er like mange som fiendenes motiver og tiden er inne for å forsvare deres nye hjem. Men lite visste de at den største trusselen er en av kompaniets medlemmer. Med krig på brinken, hvilken ende må dvergenes skjebne ta?

Virkeligheten erstattes med et univers der begrensninger som utholdenhet, sårbarhet og generelle naturlover kan bøyes til fordel for tilskuerens underholdning. Peter Jackson metter enhver actionscene med akrobatisk og velkoreografert slåssing, ved hjelp av nøye planlegging og ikke minst store proporsjoner CGI. På grunn av mengden storslåtte scener falt slagene ikke i smak. De aller mest merkverdige kampscener er ikke i selve slaget filmen omhandler, men heller før. Pinlige sekvenser i form av sporadiske one-liners og fjasete senarioer er gjentakende i filmen. Allerede godt inne i første akt hadde de praktfulle visuelle perlene nådd toppen. Alt etter dette var repetitivt og, våger jeg å si, kjedelig. Faktumet er at filmen bærer preg av Jacksons tidligere Tolkien-baserte verker. Settingene skaper assosiasjoner til Ringenes Herre, argumentet for at det er samme univers kan forklare arkitekturen, men sekvensene er nærmest identiske. Legolas, som er hentet fra Ringenes Herre, har ingen del i boka Hobbiten og kun bidrar i krigsscenene uten å komplimentere fortellingen. Resultatet er en kompilasjon av filmer man har sett før, bare med nye karakterer.

Blant de mange høyprofilerte skuespillerne er det en som skiller seg ut, nemlig Martin Freeman (Bilbo Lommelun). Hans skildring av Bilbo Lommelun som en fornuftig og moralsk vesen fungerer som sjablongen for Hobbiten og karakteren. Det er derfor skuffende at denne rollen blir skjøvet til siden i denne filmen. Bard, spilt av Luke Evens, manglet karismaen til å spille rollen som helt og mistes i en serie av krigsinnstillinger. Richard Armitage, som karakteren Thorin Eikenskjold, knurrer seg gjennom replikker som i de tidligere filmene og behersker rollen som en dyp og innesluttet konge svært dårlig. Som i alle filmene er det nok av dverger med ingen nevneverdig funksjon.

På det tekniske planet er ingenting spart. Effekten innvirker på de aller mest intense actionscener, så derfor anbefaler jeg å se filmen i 3D-versjonen. Dolbys nyeste innovasjoner er implementert, dette merkes i form av at lyden er detaljert og skarp. CGI svikter til tider, der mange av skurkene ikke virker lumske nok.

Konklusjon: Filmen hadde et barnlig preg som ikke egnet seg til å skildre noe slags form for krig. Bilbo Lommelun (Martin Freeman), som i de tidligere filmene var den sterkeste rollen, ble oversett i denne her og ble erstattet med mangelfulle karakterer. Filmen briljerer på det visuelle planet og leverer god, men lite variert action, 3D-effekten var i aller høyeste grad vellykket. Er du på utkikk etter intens slåssing og stilige effekter, er dette filmen for deg.

Travis Ravn

25 år fra Los Angeles og har en kjærlighet for film i blodet. Om det måtte være en lattermild barneanimasjon eller en skrekkingivende horror, svart/hvit eller 3D, ser jeg kunst i bevegelse.