«Huset» – Helt jævlig skummelt

Det er ufattelig mye klaging på horrorsjangeren for tiden. Vi blir matet med film etter film, bestående av billige jumpscares og teite spøkelser. Huset tar begge disse trendene, men den kaster vekk de negativt ladde adjektivene, og står frem som den mest jævlige norske skrekkfilmen jeg har sett. Og det mener jeg på den aller beste måte.

To tyske soldater og en norsk fange vandrer i skogen i Norges nordparter, og søkende etter ly kommer de over et gammelt hus i skogen. Som de fleste kalde personer ville gjort, tar de seg inn, og setter seg til rette. Noe som viser seg å være et dummere valg enn å bli med i nazipartiet fra begynnelsen av.

Vi snakker spøkelser her, og som de fleste gode skrekkfilmer, får vi omtrent aldri se dem. Styrken i Huset er ikke en unik historie, eller banebrytende karakterer, men lys og lydbruk. Det hadde ikke forundret meg om nesten hele filmen er gjort med naturlig lampebelysning, for det er konstant mørkt. Til å begynne med kan det virke som et irritasjonsmoment, men det gjør så mye bra for det psykologiske og skumle med filmen. Du vet aldri om du så det du trodde du så, og det skaper en utrolig ekkel uro i deg.
Men det er lyden som gjør Huset til en så ubehagelig film som det er. Når du ikke kan se stort, er det ikke mye å stole på utenom hørselen, og det er ufattelig vanskelig, når det alltid er noe som skjer i en kanal. Det er aldri stille, om det er vinden som uler, flammene i talgelysene, dører som smeller eller spøkelsene som spøker.

Denne lys og lydbruken gjør Huset til en av de mest anspente kinoopplevelsene jeg noensinne har hatt. Etter den første jumpscaren (Av helt absurd mange) var det ikke en muskel som ikke var spent i vente på neste. Og at jeg gjorde meg klar var en god ting, for det regissøren Reinert Kiil passer på, er at det alltid er grunn til å være redd for hva som er rundt neste hjørne.

Huset er kanskje ikke den mest innovative skrekkfilmen på lenge, og heller ikke en «beste» i klassisk forstand. Men Kiil har så god kontroll på grunnelementene som gjør skrekkfilm nettopp så effektivt, at enten du liker det eller ikke, så kommer du til å forlate kinosalen med i alle fall et lite fnugg PTSD.


Huset – Skrevet og regissert av Reinert Kiil; med Sondre Krogtoft Larsen, Mafs Reinhardt, Espen Edvartsen, Ingvild Flikkerud.
Spilletid: 1 t. 30 m. Land: Norge. Premiere: 15 april 2016. Aldersgrense: 15 år.