«It Comes at Night» – Hvordan overleve Svartedauen

«It Comes at Night» er regissert av Trey Edward Schults, og er kun hans andre film. Joel Edgerton er den største stjernen på skjermen, og det er en ganske liten produksjon, laget for kun et par millioner dollar. Allikevel har det blitt ganske mye blest rundt filmen. Er det fortjent? Jeg vil si ja.

En sykdom har spredd seg utover landet, mest sannsynlig resten av verden også. Vi befinner oss i et hus inne i skogen, med Paul og Sarah, deres sønn, Travis, og Sarahs far. Filmen åpner med at faren til Sarah er veldig syk, resten av familien går i gassmaske, og de gjør seg klar for å ende livet hans. Dette er i lang tid det eneste vi får vite om denne nye verdenen. En sykdom som ekstremt smittsom, og kan spres via luften. Det rolige livet alene i huset blir fort avbrutt når noen bryter seg inn i løpet av kvelden. Han ber om hjelp for sin familie, og etter en lang avhøring, bestemmer de seg for å la de flytte inn.

Posteren, tittelen og traileren gir alle uttrykk for at dette er en skrekkfilm, men det vil jeg ikke si det er. Det er mer enn survival-thriller med mørkere temaer som paranoia og psykose. For som en horror, så skuffer den. Men den presser på med en atmosfære som gjør den veldig effektiv. En mørk hytte midt i skogen, nedtonede farger i hele hytta, med unntak av den knallrøde døra som fører til utsiden, gassmasker og hansker til enhver tid man er utenfor. Isolasjonen fyller hele skjermen, og filmen klarer å gjøre selv det å gå i en gang i løpet av natta til en ekkel affære.

Jeg setter pris på flere ting ved denne filmen. Som det at man ikke trenger å forklare hva som faktisk har skjedd i denne verdenen. Den klassiske avis-montasjen eller nyhetssendingen er ikke med, fordi man ikke trenger å vite det. En annen ting er at selv om dette er en ganske nedtonet film, som har markedsført seg selv som en horror, så har man ikke sett seg nødt til å fylle på med jump scares. Som at f.eks. en i den nye familien plutselig står der i mørket, mens musikken rister. I stedet er de typiske horror-sekvensene lagt til drømmene til sønnen Travis. Og det legges aldri skjul på at det er en drøm. Travis sliter med søvnløshet og har konstant mareritt. Så disse drømmene er et forsøk på å komme inn i hodet på karakteren. For akkurat det klarer de ellers egentlig bare med Joel Edgertons Paul.

It comes at night er en slow burner, og klarer å skape en fantastisk atmosfære, et interessant plot og et tema om hva man er villig til å gjøre for familien sin, som funker bra. Men mot slutten er det noe som skjer, som skyter plottet videre. Og dette ble kanskje ikke gjort på den mest optimale måten. Filmen er fylt med nydelig kinematografi, men med musikk som er litt for typisk sjangeren. Her hadde det kanskje vært en idé å utnytte stillheten bedre? Og det er noen sånne valg som får meg til å tenke på om filmen egentlig vet hva den vil være. Det virker som den sliter med å bestemme seg for om den er en mer mainstream film med et straight forward plot, eller om den skal være en mer abstrakt arthouse-film. Så i stedet legger den seg midt i mellom, og går glipp av et stort potensiale. Uansett, så var det en god kinoopplevelse, og om du vil sitte i kinostolen å kjenne på en veldig ekkel stemning, så er «It Comes at Night» rett film. 

It comes at night - Regissert og skrevet av Trey Edward Shults; med Joel Edgerton, Carmen Ejogo, Christopher Abbott. Lengde: 1 t 31 min. Nasjonalitet: USA. Premiere: 30.06.17.