Irréversible (2002) – Regi: Gaspar Noé – Les Cinémas de la Zone/StudioCanal – 1 t. 37 min.
Irréversible er historien om to menn, Marcus (Vincent Cassel) og Pierre (Albert Dupontel) som leter over hele Paris etter mannen som brutalt voldtok Marcus’ kone og Pierre ekskjæreste, Alex (Monica Bellucci). Det spesielle med denne filmen er at den ikke beveger seg kronologisk, men bakover, akkurat som Christopher Nolans Memento. Filmen starter med at Marcus blir trillet ut i en ambulansebåre, etter å vært i slåsskamp med mannen han trodde var voldtektsmannen, i en homofil orgieklubb. Derfra ser vi alle hendelsene som leder opp til denne ”begynnelsen”, til og med selve voldtekten, Marcus’ og Alex’ vanskelige forhold og Pierres følelser for Alex.
Irréversible er en film man bør holde seg unna dersom man er en av dem som har dårlig mage når det kommer til horror, fordi denne filmen faktisk er veldig voldelig, med folk som blir slått til døde, mens folk rundt onanerer. Det er til og med en ti minutters uklippet voldtektsscene. Burde slike voldelige scener i det hele tatt vært med i filmen? Mitt svar er ja, fordi dette er ting som virkelig skjer, og det er ikke noe man bare kan snu seg bort fra.
Når det kommer til filmen generelt, er dette virkelig et filmatisk mesterverk, på grunn av bruken av konstant shaky cam, for å vise oss karakterenes forvirring og raseri . Filmen består også av kun tretten lange tagninger, og de fleste av dem er kombinert sammen gjennom swish pan. Ordene “Tiden ødelegger alt ” vises både i begynnelsen og på slutten av filmen, som en metafor for det uunngåelige. Vi vet hva som allerede har skjedd, og vi blir tvunget til å se en meningsløs fortid, uansett hva som skjer. Alt vi ser er hvorfor det skjedde, men det er ingen å skylde på annet enn tiden selv.
Irréversible er en av disse misantropiske filmene som gjør din tro på menneskeheten enda mer sårbar enn det allerede er. Og ved å vise oss historien bakover blir den bare sterkere. Filmen bryter bokstavelig talt alle de ti bud. Noen finner kanskje denne filmen useelig på grunn av volden, men jeg anbefaler virkelig folk som ikke kan fordra vold om å holde seg unna. Men hvis du har guts til å sitte gjennom den, vil du se at dette er et filmatisk mesterverk.
