Filmens magiske tiltrekningskraft og kreativitet er noe som ikke kun er forbeholdt Hollywood, men en kunstform som har tatt hele verden med storm. Derfor har vi i Jump Cut valgt å dra hele verden rundt for å vise eksempler på gode filmer fra hele åtti land.
Himalaya (1999) – Regi: Éric Valli – National Studio Limited/ France 2 Cinéma / Canal+ m.fl. – 1 t. 48 min.
En ting som er viktig å påpeke hvorvidt det angår en films nasjonale tilhørighet er at enkelte land ofte har store mangler når det kommer til produksjonsressurser. Ofte er det internasjonale filmfond som må steppe inn, og det er her Frankrike har vært mest på hugget, med å finansiere filmer fra alle verdens fjerne hjørner. Selv om Himalaya er regissert av franskmannen Éric Valli, er hele filmen spilt inn i de nepalske fjellene, og var Nepals Oscar-kandidat i kategorien beste utenlandske film, og ble også nominert.
Som tittelen åpenbart påpeker foregår handlingen nettopp i Himalayafjellene, og her følger vi et liten fjellandsby, som er avhengig av karavaner for å transportere bergsalter ned til lavlandet for å bytte dem mot korn. Men landsbyen er splittet fordi den gamle patriarken Tinle anklager den nye karavanelederen Karma for å ha drept sønnens hans. Dette gjør at Tinle bestemmer seg for å forme sin egen karavane, bestående for det meste av eldre menn, for å nå Phoksundo-sjøen før Karma.
Himalaya er et fantastisk innblikk i fjellnomadenes daglige gjøremål og tradisjoner. Slik som en himmelbegravelse, hvor levningene til personen blir delt opp i flere biter slik at gribbene kan spise dem, og dermed fly opp, slik at hele ens sjel blir spredd utover naturen. Det mest interessante aspektet er hvordan den eldre generasjon blir fremstilt. Et syn som er veldig annerledes sammenlignet med den vestlige, hvor det er de unges kunnskap som verdsettes høyere enn de eldres.
I denne filmen er det de gamle som har best kunnskap om naturen. Men så er jo det et faktum at de dessverre ikke er like spreke som de unge, som er det virkelige hinderet. På mange måter kan dette minne om, og har til en viss grad den samme komiske sjarmen som Clint Eastwoods Space Cowboys, hvor fire oldinger ikler seg romdrakt.
Dette virker som en tidløs film, i den forstand at handlingen er en som kunne ha foregått for tusen år siden så vel som i nåtid. Det er vodkaflasker og strikkeluer som avslører at det foregår i nåtiden, men ellers trenger man ikke den store fantasien for å se for seg at dette er en handling som har foregått over hundrevis av år, og som til og med er uberørt av vestlig kolonialisering.
Himalaya er en fargerik film, og da er det spesielt kinematografien som er imponerende og storslagen. Spesielt widescreen-bildene av Himalayafjellene. Kanskje ikke så rart når regissøren selv har bodd i Nepal i flere år, og har i tillegg vært fotograf for National Geographic. Så ja, dette er derfor en film som får med seg de fleste aspektene ved den flotte nomadiske kulturen.
