Kosmorama 2017: Oppsummering

Kosmorama kom, og Kosmorama gikk, etter 7 fulle dager på Nova Kino. Jeg hadde virkelig den følelsen over at det var en mye mer fullstappa festival i år enn hva fjoråret bydde på, og viste det seg ikke at de satt besøksrekord med over 27’ooo kinogåere! Jeg kan bare si gratulerer til alle fra toppen av styret til de frivillige lenger nede på stigen for en flott festival med en bråte god film. Det jeg har lært til neste år er dôg at jeg skal fikse alt av billetter jeg vil ha i GOD tid på forhånd for å sleppe å miste filmer og å måtte omrokkere hele programmet mitt. For det jeg kan si om denne uka var at halvparten av filmene jeg endte opp med å se ikke var planlagt. Men det kan like gjerne være for det beste, for mye bra var det uansett!

Jeg sier hele festivalen, men jeg fikk faktisk ikke opplevd verken lørdagen eller søndagen, noe jeg sårt ergrer meg over. Ikke bare var det mange filmer jeg hadde fått anbefalt jeg ville få med meg (Night of the Virgin, Queen of Walking, Eyes of my Mother) men jeg mistet også en av de få sjansene i livet jeg kommer til å få til å få sett WALL-E  på storskjermen. Jeg kjenner fortsatt at det gjør vondt. Jeg hadde i tillegg et stort håp om å få sett avslutningsfilmen Denial, men jeg har en følelse om at selv om jeg hadde stått klar for visningen på Nova, så hadde det nok vert utsolgt for flere dager siden allerede. Det er rett og slett hjerteskjærende å være aktiv student med innleveringer under en av årets favorittuker. Men som franskmennene (og kvinnene?) sier, c’est la vie, det kjem ein dag imåro.

Men det jeg faktisk fikk med meg under festivalen var igrunn nok til å kompensere for to dager med frafall. Spesielt for meg som nesten er så glad i koreansk film at jeg har lyst til å flytte var kanskje mest fornøyd med det koreanske filmprogrammet i år. The World of Us, Yourself and Yours, The Handmaiden og Queen of Walking, den siste som jeg ikke rakk å se. Av de tre førstnevnte fikk jeg henholdsvis to 9/10ere og en fullverdig tier på rangeringsskalaen min med det jeg vil kalle noen av de aller sterkeste filmene på hele programmet. I teorien kunne jeg vel kanskje hevet med Liberation Day siden den dreide seg om Nord Korea, men vi vet alle at det er Sør hvor shit really goes down.

Ellers var det også filmer som festivalen selv virket å ville hause mest opp var det Kjempen, In Between og Sameblod. Som jeg skrev tidligere så syntes jeg at Kjempen faktisk var den dårligste filmen på festivalen, men når det kommer til de to andre var jeg storfornøyd. Spesielt når det gjaldt In Between, som var årets feministfilm, mye i lik stil som Angry Indian Godesses ifjor. Virkelig en av filmene som satte intrykk på meg, og flere også virket det som, ettersom den vant Kosmoramas New Directors Award, noe som jeg absolutt sier som fortjent. Sameblod  vant også årets publikumsfavoritt, noe som ikke kom som en overraskelse en plass heller, og jeg har ingen problem med det. Det var virkelig en god film som ringer sterkt i Nordiske sjeler. Gratulerer til begge to!

Men den beste delen med filmfestivaler er sjelden filmene du har gledet deg til eller satt ut for å se allerede. Det er de blinde overraskelsene som gir deg bakoversveis du virkelig har lyst på. Og noen av dem var det definitivt her. Kanskje det var jeg som ikke hadde lest særlig over programmet og ikke hadde peiling på hva jeg burde glede meg til, men noen av de som virkelig overraska meg var tenåringsdramaet Home, Dokumentaren om slavefri sjokolade The Chocolate Case, Den høyst epileptiske animasjonsfilmen My Entire High School Sinking Into The Sea, og festivalens definitivt mest depressive og dilemmatiske film om abort 24 Weeks. Alle disse er filmer som kommer til å sitte igjen i hjernebarken lenge.

 

Jeg reserverer meg heller fra å snakke om de større skuffelsene mine fra festivalen, da jeg ikke vil ødelegge den gode stemninga jeg ellers hadde på festivalen. Det var også heldigvis få filmer jeg virkelig angret på at jeg ga tid til. I all hovedsak var dette en festival å huske, med et flott utvalg spredt over hele verden, med alt fra rumenske westerns, franske animasjonsfilmer, koreanske forholdskomedier, norsk psykologisk horror og spansk nostalgisk romantikk. Dette er langt ifra et år jeg angrer på å ha satt vekk en uke fra resten av verden til, selv om jeg gjerne kanskje har et par bedre minner ifra fjorårets festival. Tusen takk for en flott festival, og jeg gleder meg til å komme tilbake til neste år, hvor det forhåpentligvis er like mange utmerkede (koreanske) filmer!