«La La Land» – Nydelig glansbilde av Los Angeles

La La Land har gått sin seiersgang siden den hadde premiere på Venice Film Festival mot slutten av fjor sommer, og den er storfavoritt til å vinne omtrent alle Oscar-prisene. Problemet med at filmen blir lansert såpass seint her til lands er at alle forventningene har sakte men sikkert bygget seg opp i over et halvt år. Det er mye for en film å leve opp til.

I La La Land møter vi Sebastian (Ryan Gosling) og Mia (Emma Stone) som begge har flyttet til Los Angeles for å oppfylle sine respektive drømmer, henholdsvis å starte en jazzklubb (og i hele tatt gjøre folk interessert i jazz igjen) og å bli skuespillerinne. Veiene deres krysses, noe som fører til en intens romanse.

 Jeg likte spesielt godt lyssettinga og scenene som er satt til skumringen, eller den blå timen som vi sier her til lands. Filmens stil er en åpenbar hyllest til musikalfilmens høytid, og dette fungerer godt. Filmen er gjennomsyret av nostalgi til både film og musikk og den refererer til klassiske musikere og klassiske filmer i øst og vest.

Dette er også litt av problemet med filmen for min del. Den trykker på alle de riktige Hollywood-knappene. Det er svært lett å se hvorfor La La Land gjør det såpass bra på prisutdelingene. Er det noe Hollywood elsker så er det filmer som er en hyllest til de selv.
Selv om dette kanskje gir filmen en liten bismak er det ikke nok til å trekke filmen alt for langt ned.

Dette er en film full av energi, god musikk, god koreografi, godt skuespill og god stemning. Den er gjennomsyret av nostalgi for en tid hverken hovedpersonene eller publikum egentlig har opplevd, og det maler et ganske nydelig glansbilde av Los Angeles, av Hollywood og av musikalen. Jeg koste meg med filmen, den har noen små svake punkter, men disse er aldri store nok til å overskygge alt det som er bra med den. Den levde ikke helt opp til forventningene som har blitt bygget opp over lang tid, men det var ganske nært.


La La Land - Regissert av Damien Chazelle, med; Ryan Gosling, Emma Stone, Spilletid: 2t 9min,
Nasjonalitet: USA, Tillatt for alle, Premiere 24. Februar

Jørgen Ward Søderstrøm

22 år og har fremdeles ikke sett The Shawshank Redemption. No worries though, er fremdeles filmentusiast og har en spesiell forkjærlighet for blockbustere og animasjonsfilm. Kan se kvaliteter i selv den dårligste film.