Latter, tårer, sterke bånd

En sang for Marion  – Regi: Paul Andrew Williams – Steel Mill Pictures / Coolmore Productions

Song for Marion

Arthur (Terence Stamp) og Marion (Vanessa Redgrave) har levd et langt liv sammen. Nå går Marion sine siste dager i møte, og dem bruker hun sammen med pensjonistkoret, ledet av unge Elizabeth (Gemma Arterton). Arthur er ikke like begeistret for koret, men etter hvert blir han mer involvert enn han først forventet. Forholdene hans til både nye og gamle kjente forandres etter hvert som Arthur oppdager nye sider ved seg selv. Arthur er en stille karakter, men Stamp spiller ham på en måte som gjør det lett å forstå at det brygger mye under overflaten. Hele veien ser man hvordan følelsene sliter på Arthur, og vi føler med ham.

En sang for Marion er både skrevet og regissert av Paul Andrew Williams, som tidligere for det meste har gjort skrekkfilmer eller thrillere. Med denne filmen viser han at han vet hvordan han skal røre ved andre følelser enn bare overraskelse og skrekk. En del av scenene er riktignok litt vel manipulerende, men de gjør absolutt jobben. Man trekker på smilebånd og tørker tårer på akkurat de rette stedene hver eneste gang. Det er ikke et spesielt nyskapende og interessant manus, men historien er sjarmerende, og det er lett å la seg engasjere. Selv om filmen sjelden overrasker spesielt, trår Williams varsomt hele veien, og det er opptil flere øyeblikk fylt av så mye følelser at du ikke kan hjelpe for å overveldes.

Redgrave gjør et sterkt inntrykk, og det er lett å forstå at forholdet mellom Marion og Arthur har betydd noe helt spesielt for dem begge to. I tillegg tvinges Arthur til å forholde seg til deres voksne sønn, noe som ber på opptil flere utfordringer. Filmen har nok av scener som spiller på forholdet mellom foreldre og barn, og her er garantert noe å kjenne seg igjen i. Til syvende og sist er En sang for Marion en gladfilm, men man må tørke noen tårer på veien.

Filmen er rørende og sjarmerende, men ikke nødvendigvis den mest minneverdige.

Filmen kan sees på Kosmorama på følgende tidspunkter:

Tirsdag 16. april, klokken 17.00

Onsdag 17. april, klokken 21.00

 

Mads Halvorsen

23 år gammel, går 3. året filmvitenskap. Liker best "snakkete" melodramaer, men ser nær sagt hva som helst. Kunne betalt for å se Laura Linney lese opp telefonkatalogen, men foretrekker at hun faktisk spiller en karakter. Redaktør for tekst og anmeldelser her på jump-cut.no.