Meny Lukk

‹‹Le samouraï›› – Fransk noir på sitt beste

Jean-Pierre Melville er en av mine favorittregissører. Army of Shadows og Le cercle rouge ligger begge høyt oppe på min ikke-eksisterende topp 100. Le samouraï ligger på tredjeplass på min topp 4 – den eksister. Der er den kun slått av Paul Thomas Andersons There Will Be Blood og Sidney Lumets Network.

Le samouraïs høye plassering er ikke uten grunn. Dette er virkelig en tour de force fra alle involverte. Alain Delon i rollen som leiemorderen Jef Costello er virkelig det man kan kalle suave. Han er kald, kalkulert og han rocker hatt og trenchcoat som få andre. Han er virkelig helten – eller antihelten – noir trenger. Uten tvil en karakter som har vært inspirasjon for mange filmskapere. Jeg tror det er ganske sannsynlig at dette var en av filmene Nicolas Winding Refn lot seg inspirere av da han regisserte Drive.

Plottet i Le samouraï er relativt simpelt. Jef er en leiemorder som aldri begår feil, inntil han en dag blir oppdaget. Han må komme seg ut av “Le Commissaires” klør, og vi får en intens jakt gjennom et regntungt Paris.  Det er egentlig alt man trenger å vite. Du trenger egentlig bare å lese filmens tagline, “Things suddenly go badly for a successful French assassin” for å forstå essensen.

Det Le samouraï ikke har i avansert plott tar den igjen i stil. Melvilles regi er like kalkulert som Costellos mord. Hver en minste kamerabevegelse og hvert eneste kutt er gjort med millimeterpresisjon. Det er en fryd og se på. Kombiner dette med filmens grå og fargeløse fargepallet, så ser du hvordan det har latt seg inspirere av klassisk amerikansk noir; samtidig som den er fylt med referanser til fransk pop-kultur.

Le samouraï er så godt som feilfri, og jeg kunne snakket lenge om hvor perfekt den er. Men jeg tror det fort kan ende opp med at jeg virker partisk. Poenget mitt er: hvis du liker fransk film, noir og/eller god film genrelt må du se Le samouraï.

cp


Le samouraï: Regissert av Jean-Pierre Melville; manus av Jean-Pierre Melville og Georges Pellegrin; med Alain Delon, François Périer og Nathalie Delon. 
Spilletid: 1 t. 45 min. År: 1967. Land: Frankrike

Relaterte innlegg