«Luke Cage» – Corny, smart og fargerik!

Han er svær, han er tøff, han er snill, men mest av alt så er han skuddsikker! Luke Cage er det tredje medlemmet av det som til slutt skal bli The Defenders (2017) og som nå også har fått sin egen historie omgjort til en TV-serie av streaming-giganten Netflix. Kan Luke Cage måle seg opp mot sine lagkamerater på TV-skjermen, Daredevil og Jessica Jones, som begge har satt en ny standard for superhelter på TV de siste to årene, og er det noe krutt i en skuddsikker hverdagshelt?

Det er nok flere enn meg selv som tenker på begrepet filmviterne kaller for «Superhero Fatigue» (=Superhelt utmattelse) når en ser den fremtidige kjøreplanen til Marvel Studios som inkluderer titalls superhelter både på TV-en og storskjermen. Blir det aldri nok, blir vi ikke lei? For meg og min indre nerd er svaret lett, nei gi deg’a! Jeg vil likevel si at det begynner å bli vanskeligere å komponere og fortelle en opphavshistorie om en superhelt som gir oss noe vi ikke allerede har sett før.

Luke Cage (Mike Colter) introduseres som en snill, ærlig og oppriktig mann, som bærer på en del hemmeligheter om sin fortid, dette bryr ikke mentoren og sjefen hans, Pop (Frankie Faison), seg om og tar han inn under sin vinge og hamrer et livsmotto inn i hjertet til Luke, «Never backward, always forward. Always». Luke bor og arbeider hos Pop som driver en gammel og ikonisk barbersjappe mitt i New Yorks bydel, Harlem. Dette er en bydel i New York som er kjent for sin fattigdom og som følger av det, sin store dose kriminalitet. Glemte jeg og si at Luke Cage er supersterk og skuddsikker, og derfor så å si uskadelig? Dette gjør at Luke vil holde seg utenfor folkemunne og jobber heller to jobber for svarte penger i stedet for å bli registrert noen plass. Pop prøver å motivere Luke til å bruke sine egenskaper til noe godt med å hjelpe Harlem. Luke kan vise barna i den fattige bydelen at å bli født svart og fattig ikke trenger å være er en enveisbillett til kriminalitet og respektløshet, Luke kan jo være et forbilde for det svarte miljøet i Harlem. Det tar ikke lange tiden før Luke finner ut at sine superkrefter kan gjøre en forskjell og blir New Yorks første superhelt uten en hemmelig identitet, en hverdagshelt for Harlem.

luke-cage

Netflix har levert 13 episoder om vår skuddsikre helt som jeg vil oppsummere med tre enkle ord. Corny, smart og fargerik! Karakterene er lette å like og forstå, Mike Colter gjør et overbevisende portrett av Netflix sin første svarte superhelt og illustrerer godt vanskene i Harlem den dag i dag og aktuelle temaer rundt rase. Jeg var svært redd serien skulle bli helt oppslukt i et politisk narrativ og tema, men plottet og karakterene lever av seg selv, og politikken blir holdt i sjakk slik at den ikke får ta helt overhånd og derfor ikke skyggelegger det som er viktigst, superhelten selv. Det er vanskelig å prate om Daredevil, Jessica Jones og Luke Cage som tre forskjellige TV-serier, de er alle en del av et større bilde, nemlig neste septembers lansering av The Defenders, en mer gatevant versjon av The Avengers, hvor disse tre superheltene, pluss det fjerde medlemmet som også dukker opp på Netflix i Mars 2017, Iron Fist, skal kjempe sammen! F.eks. Så er Fargekomposisjonen helt nydelig, pen som i de andre nevnte superheltene sine serier, men hakket mer fremtonet og tydelig. Luke Cage sin gule farge som stammer fra hans kostyme fra tegneserien er sterkt i forkant av de fleste scenene hvor han er med. Det gule er ofte komplimentert med en sterk grønnfarge mens en ondsinnet rødfarge hviler hos skurkene. Fargepaletten er så konsekvent og pen at selv den minst fargeinteresserte seeren vil legge merke til arbeidet som løfter opp en slags homage til 70-tallet, tiåret når Luke Cage var skapt og Blacksploitation sjangeren gikk for fullt.

Med 70-tallsvibber smeltet inn i nåtidens Harlem, New York, må jeg ikke glemme å nevne at serien bruker tøff og røff rap, funky disko, pen RnB og dyp soulmusikk helt ypperlig, disse sjangrene går underliggende eller i montager gjennom hele Luke Cages historie. De sterke og standhaftige sidekarakterene skal heller ikke bli glemt. Cottonmouth (Mahershala Ali) styrer det meste av kriminaliteten i Harlem og kommer raskt i møte med Luke Cage når interessene deres krasjer med hverandre. Mahershala Ali spiller Cottonmouth, en grotesk og disiplinert gangster som arbeider for et bedre Harlem, på sin egen truende måte. Han har et tøft maleri av Biggie på veggen i sjefskontoret sitt i andre etasjen av nattklubben kalt Harlem’s Paradise, hvor Cage jobber i oppvasken noen kvelder. Cage og Cottonmouth er flotte og se på skjermen og sammen med politibetjenten Misty Knight (Simone Missick) klarer Cage å yppe på seg kongen av Harlem og hans gangstere, samt seerne og meg selv!

Hvorvidt en superkraft som gjør deg så og si udødelig, skader vår følelse av at Cage noensinne er i fare kan diskuteres. Hvor Matt Murdock fra Daredevil stadig brakk bein og var hjelpeløs og hvor Jessica Jones måtte erklære seg selv som ingen match til superskurken Kilgrave, er det få ting som faktisk kan stoppe vår store venn, Luke Cage. Serien prøver å løse dette problemet med flere forskjellige inngrep som jeg ikke vil avsløre, men det forblir fortsatt et lite faktum som sitter igjen etter å ha sett episodene. I denne serien er det derfor enda viktigere å levere godt skrevne karakterer med sine egne problemer og hindringer som vekker interesse og engasjement blant seerne. Jeg vil si dette er godt utført i mesteparten av sesongen. Det er utrolig mange aspekter å nevne ved en TV-serie, både politisk og dramaturgisk, men jeg skal holde det kort. Luke Cage er en veldig flott castet serie, med en miks av kjente fjes og ukjente nykommere som garantert får noen telefoner om framtidge TV-serier etter dette. Det jeg syns er så spennende med medlemmene av The Defenders er følelsen av at alle tre av disse seriene faktisk foregår i nåtidens New York, bare noen kvartaler fra hverandre. Så når det dukker opp sidekarakterer fra Daredevil og Jessica Jones gir det en slags deilig følelse av autentisitet og styrker innlevelsen av dette universet.

Luke Cage er en flott og moderne TV-serie som jeg anbefaler sterkt, både for de som ikke har sett de tidligere Netflix-superheltene, som jeg likevel må få be om å få ut fingern (!), og de som har ventet på det tredje medlemmet av The Defenders i flere måneder som meg selv. Dette er ikke den sterkeste av de tre seriene, men den kan lett settes opp mot sine medsammensvorne. God action, funky musikk og one-liners, litt for lite plott, men interessante karakterer og godt brukte cameos. Luke Cage er et steintøft eksempel på at et bredere mangfold blant superheltene i disse universene kan bringe mange nye og flotte prestasjoner på skjermen! Mike Colter, Simone Missick og Mahershala Ali er alle tre friske og flotte innspill til et fargerikt og røft Marvel-univers, det er mange flere karakterer som overrasker, men de får bli en overraskelse for dere nye seere.