Mandela på lerretet

Mandela: Long Walk to Freedom – Regi: Justin Chadwick – Videovision Entertainment / Distant Horizon / Origin Pictures / Pathé – 2 t. 16 min

Mandela (Idris Elba) under Rivonia-rettsaken (1963-64), hvor han ble dømt til livsvarig fengsel.
Mandela (Idris Elba) under Rivonia-rettsaken (1963-64), hvor han ble dømt til livsvarig fengsel.

Om regissøren
Justin Chadwick er en engelsk regissør. Han er tidligere mest kjent for The Other Boleyn Girl med Scarlett Johansson og Natalie Portman. Chadwicks forrige kinofilm, The First Grader fra 2010, var også en biografisk dramafilm om en afrikansk politiker.

Sjangeren biopic
Biografisk film, eller “biopic”, er en vanskelig sjanger. Når man skal gjenskape en kjent persons liv på kinolerretet, blir det ofte pompøst, traust og kjedelig, spesielt hvis personen som skildres er allment anerkjent som en good guy. Som publikum blir man sjelden overrasket, man vet hva som kommer. Da filmskaperne bak denne filmen satte i gang med en film om den da levende legenden Nelson Mandela, var det ikke den letteste oppgaven de tok fatt på. Hvordan portrettere en varm og ikke-voldelig demokratiforkjemper, og samtidig unngå å skape en glorifisert, opphøyet Mandela-figur?

Nyansert
For meg, som har gjennomsnittlig kunnskap om Mandela og hans historie, var det en interessant film. Manuset er basert på Mandelas egen selvbiografi, og det er til en viss grad betryggende. Samtidig er ikke filmskaperne redde for å inkludere mørkere sider ved Mandela og kampen mot apartheid. Utroskap, voldelig motstand og hatet mot de hvite boerne er flettet inn blant budskapet om ikke-vold og ikke-hat. Idris Elba gjør en solid rolletolkning av Mandela. Han har pondus og tilstedeværelsen som kreves. Karakteren Mandela tipper aldri over til å bli en guddommelig fredsguru.

De største øyeblikkene
Selv om filmen holder koken frem til den obligatoriske orkestermusikk-, folkemasse- og gåsehud-på-armen-slutten, klarer jeg ikke å la meg rive med fullstendig. Når et rikholdig liv skal klemmes inn i to timer med film, må det hele forenkles og konsentreres. Ofte, som her, ender opp med mye hopping i tid og sted for å få med seg alle de største øyeblikkene. Det er som om regissør Chadwick er en stressa mor med handlevogn på Rimi som frenetisk napper til seg de viktigste varene fra hyllene. Det er lite rom for dveling og filmatisk lek, som Martin Scorsese så mesterlig fikk til i The Last Temptation of Christ fra 1988, et eksempel på en strålende biopic.

Kampen mot apartheid er en spennende historie, og Mandela var uten tvil et fascinerende menneske. Chadwicks biopic er helt etter oppskriften, verken original eller på noen måte dårlig. Jeg spår at Mandela: Long Walk to Freedom vil bli vist i mange klasserom i årene som kommer.

Erik Ivar Sæther

Erik er 21 år, og den dårligste i redaksjonen til å skrive selvbiografisk materiale. På fritida pusler han med å lage eksperimentelle kortfilmer på russisk. Han digger Prince og bananer.