«Milo – Månens Vokter» – Stilsikkert eventyr

Denne nydelige franske animasjonsfilmen fra skaperne av Den Lille Prinsen er ikke bare visuelt slående, den er også både varm og spennende fra start til slutt.

I et fantasiland befolket av fauner, titaner og andre underlige skapninger, blir solen og månen trukket rundt jorda av henholdsvis et levende fjell og en enorm fugl. Begge himmellegemene blir passet på av hver sin vokter, som sørger for at dag og natt følger sin faste syklus. Når to nye voktere skal velges oppstår det imidlertid komplikasjoner – den surrete faunen Milo blir utpekt som månens nye vokter, tilsynelatende ved en feiltagelse.

Ikke uventet starter Milo karrieren sin med å regelrett føkke opp, slik at både månen og sola forsvinner, og den skjøre verdensharmonien brytes. Sammen med den bråkjekke solvokteren Solaris og stearinlyset Glimt, må Milo reise gjennom drøm og virkelighet, helt ned til underverdenen for å gjenopprette balansen.

Milo – Månens Vokter minner mer om en Pixar-produksjon enn de mer humoristiske animasjonsfilmene fra Dreamworks. Fokuset ligger i større grad på den formende reisen, vakre scenarioer, og relasjoner mellom karakterer, enn på mer eller mindre smarte jokes. Ikke at filmen er blottet for humor, den glimter til ved flere anledninger, men Milo sikter på å spille på langt flere strenger.

Og i så måte er filmens estetikk dens aller sterkeste kort. Trekløveret Milo, Solaris og Glimt er i tillegg til å være kule og interessante karakterer svært lekkert designet. Det samme kan sies om de magiske landskapene og alle små og store vesener de møter på sin vei – fargerik, og en nærmest malerisk animasjonsstil er gjennomgående. Enkelte sekvenser er håndtegnede, et grep som ytterligere poengterer filmens sterke visuelle karakter.

Historien innfrir også, og mister aldri momentum. Selv om denne typen narrativ hvor alle ender opp som venner, og helten til slutt vinner både jenta og halve kongeriket langt ifra er upløyd mark, føles det aldri kjedelig eller påfallende resirkulert. Dette kan nok til dels tilskrives at den detaljrike fantasiverdenen kjennes forfriskende unik, til tross for at både fauner og onde lavamonstre er betryggende velkjente, samt at karakterene er flerfasetterte og innbyr til innlevelse.

Det er faktisk på høy tid å dra fram den gamle klisjéen “denne filmen passer for barn i alle aldre.” For om historien i Milo – Månens Vokter er bygget på et velkjent og godt brukt rammeverk, holder den mål. Den vakre, stødige animasjonen og stilsikre estetikken overskygger i stor grad filmens små mangler. Blant ymse formelbaserte barnefilmer er denne helt i toppen av sjiktet, og byr på spektakulær visuell fornøyelse.

Milo - Månens Vokter (Mune - Le Gardien de la lune)- Regissert av Alexandre Heboyan & Benoît Philippon, Skrevet av Jérôme Fansten & Benoît Philippon; Norske stemmer ved Scott Maurstad, Espen R. Bjerke, Tiril Heide-Steen og Simen Sand. Nasjonalitet: Frankrike. Lengde: 1 t 24 min . Premiere: 02.06.17.