«Mine beste dager» – Forglemmelig oppvekstsfilm

Mine beste dager er en veldig fransk coming-of-age film. Den veksler mellom å vise scener fra hovedkarakteren Pauls voksne liv og barndom, men hovedfokuset ligger på ungdomstiden. Vi får se ham vokse opp og får innblikk i episoder fra hans liv.

Mesteparten av filmen viser kjærlighetsdramaet han gjennomgår med sin ungdomskjæreste Esther. Denne historien er hovedplottet i filmen, men en føler likevel aldri at en kommer ordentlig inn under huden på karakterene. Historien kjennes en smule monoton ut, da vi får se dem bli sammen, slå opp og bli sammen igjen, ofte i løpet av èn scene. Likevel er det største problemet med denne historien at en føler at en har sett den så mange ganger før. Det er i utgangspunktet ingenting galt i å fortelle en velkjent historie, men en bør da tilføre den noe nytt eller i det minste fortelle den på en spennende måte, men her kjennes det noe traust.

Regissøren gjør enkelte forsøk på å ta distinktive stilistiske grep, blant annet ved å la karakterene snakke direkte til kameraet, men dette blir ganske svulstig satt i sammenheng med det melodramatiske kjærlighetsdramaet. Han velger også å la en allvitende fortellerstemme bryte inn til tider, men denne ender opp med å forklare mye som egentlig kunne blitt vist direkte gjennom karakterene, så den kjennes både unødvendig og noe klønete ut.

I tillegg til kjærlighetsdramaet får vi innblikk i andre scener fra Pauls liv, deriblant en reise til Russland der han ga bort passet sitt, og forholdet til en foreleser han hadde som student. Disse scenene fungerer som ønskede pusterom mellom alt kjærlighetsdramaet, men få av dem ender noe sted. Det er ingen fremdrift og heller ingen klar tematisk sammenheng mellom scenene, og de ender dermed med å føles litt tilfeldige ut, som om de finnes for å oppta tid i filmen, i stedet for å bidra med noe til plottet eller til karakteren Paul, som i seg selv er en ganske ordinær karakter.

Filmen fungerer best når den har en mer lett og ledig stil og ikke tar seg selv for alvorlig. Det finnes mer naturalistiske øyeblikk i filmen der karakterene har mer dagligdagse samtaler om sex og kjærlighet. I disse scenene kommer skuespillerne bedre frem og karakterene kjennes mer ekte ut. Hadde filmen holdt på denne tonen, hadde den nok vært en mer minneverdig opplevelse, men slik den er nå tror jeg ikke den kommer til å forbli i minnet mitt over lenger tid, til det kjennes den for ordinær og for lite ambisiøs.


Mine beste dager - Regissert av Arnaud Desplechin; skrevet av Arnaud Desplechin og Julie Peyr; med Quentin Dolmaire, Lou Roy-Lecollinet, Mathieu Amalric. 
Spilletid: 2 t. 3 min. Land: Frankrike. Premiere: 15. Januar. Aldersgrense: 12 år