Minimalen 2019 – Dag 3

Vi er nå litt over halvveis med årets Minimalen og skribentene våre er tilbake med flere anbefalinger. Hannah har sett på internasjonal film og funnet to gullkorn som på et par minutters tid greidde å etterlate seg sterke inntrykk. Ingrid har igjen sett på nordisk film og har latt seg imponere av de sjette programmets mangfoldighet og spesielt av den sterke og såre filmen Rustning.


1047-20180504054049672845

INT 3

I dag har jeg vært på to programmer. Klokken 13 var jeg på INT 3 og klokken 17 var jeg på Hellas 3. Hellas 3 viste et utvalg poetiske dramaer fra Hellas. Jeg har ikke sett på så mye gresk film før så det var gøy å få mer kunnskap om kortfilmindustrien i dette landet.  INT 3 viste 6 ulike filmer, halvparten av dem fiksjon, halvparten av dem dokumentar. Dette programmet er kanskje det jeg har best inntrykk av så langt fordi jeg følte alle filmene ga meg noe unikt.

Jeg skulle gjerne gått i detalj om alle de internasjonale filmene i dette programmet, men istedenfor velger jeg å kort nevne to av dem. Carlotta’s Face er en 5 minutter lang animasjonsdokumentar fra Nederland (Valentin Riedl, Frédéric Schuld) som tar for seg Carlotta sin barndom og hvordan hun da ikke forventet at mennesker rundt henne hadde ansikter. Som voksen forstår hun at hun har en sjelden hjernefeil som gjør at hun ikke klarer å gjenkjenne ansikt, men gjennom kunst greier hun til slutt å bli kjent med seg selv. Selv om denne filmen bare er noen minutter lang, gir den flotte animasjonen såpass mange inntrykk at man får mye på den angitte tiden.

Den andre filmen heter Love and Revolution (Liebe und Revolution) og er laget av den rumenske filmskaperen Gabriel Tempea. Han skildrer seksualitet under diktatur og denne skildringen blir satt opp mot hans egne minner og arkivbilder. Diktaturen som blir skildret har vart lenge og filmen tar opp hvordan motstand i et slikt miljø kan oppstå i uventede former. Bildene i denne korte filmen på 4 minutter blir skildret av en monoton stemme som gjør at den nesten blir ironisk. Dette synes jeg var et godt virkemiddel fordi det på mange måter forsterket opplevelesen av det man så.

Dette programmet kan man se på Cinemateket lørdag kl. 1700.

– Hannah Wittusen


download

NOR 6

På tross av en hektisk hverdag har jeg denne fredagen klart å få med meg Hellas 3, og NOR 6 programmet. Det er helt klart mye bra rundt alle hjørner av byens kortfilmfestival dette året. Det er likevel både imponerende og overaskende at de filmene som best faller i smak hos meg er de nordiske. Derfor skal jeg nå utrede om de sterke filmene som ble vist i 6. del av den nordiske konkurransen.

Dark Chamber

Selv om denne filmen strengt tatt er en fiksjonell kortfilm, er det en rekonstruksjon av et alvorlig funn som ble gjort nært grensen mellom Østerike og Ungarn i 2015. Filmen er 6 minutter lang, men ikke dermed sagt fattig på kraftige inntrykk og virkning.

Polte (Flamme)

Polte er en ekspresjonistisk kunstfilm uten noen form for narrasjon. Filmen viser de siste minuttene fra den eneste eksisterende nitratrullen av den tapte filmen Silja – Fallen Asleep When Young (1937) som ble ødelagt i brann 1959. Filmen leker med det estetiske i brente filmruller, og skaper merkelig nokk et kunstnerisk vakkert uttrykk i det.

I Trondheim bodde

I Trondheim Bodde er en film regissert av NTNU Film- og videoproduksjons egen Khaleel Etwebi og handler om snublestener og livet til de jødene som bodde her i byen. Med sine kreative og vakre bilder, er filmen fremragende til å trekke paralleller og oppleves veldig emosjonelt. Filmen vant også prisen for beste trønderske studentfilm under festivalen på torsdag. Khaleel Etwebi er helt klart en lovende unge filmskaperne her i Trondheim.

Umskipti (Snu)

Tre islandske venninner drar på hyttetur i ødemarka. Merkelige ting begynner å skje da mørket senker seg, og jentene kan ikke nødvendigvis stole på hverandre lengre. Det er forfriskende å se skrekk-elementer i kortfilmformatet på den måten det blir gjort på  i Umskipti. Selv om filmen bygger på den typiske hytteturen og mange andre skrekkfilm-klisjeer, har denne historien en nokså original vending på konseptet.

Egg

Samtidig som den tar opp et viktig tema om spiseforstyrrelser, er denne animerte perlen er både vakker i sin simpelhet og absurd i sin utførelse. Metaforene er mange og resultatet er underholdene og sterkt.

Rustning

Rustning er helt klart en av de beste kortfilmene jeg har sett til nå på Minimalen. Filmen er en intim skildring av en tenårings-guttegjeng der maskulinitet er det samme som sosial status. Sex, slossing, muskler og «locker-room talk» er press som alle i gjengen både kjenner på og er med på å skape. Kulturen som helt tydelig kommer av dette er både motbydelig og sårbar. Filmen følger spesielt tre gutter i gjengen etter tur og orden, der hver av historiene er sterkere enn den forrige. Mye av det guttene gjør er like mye motbydelig som det er lett å kjenne seg igjen i. Ingen av guttene er sympatiske karakterer men det er en rustning de alle tar på seg for å takle omverdenen som både er tydelig og hjerteskjærende. Dette er rett og slett et svært sterkt stykke kortfilm som alle burde se.

Dette programmet kan man se på Cinemateket fredag kl.15:00.

– Ingrid Karlsen