Minimalen er i gang i Trondheim og for Herman og Jonas føregår den fysisk. Fyrste dag var dei to innom NOR1 og 2 og her er nokre tankar om programmet!
KORT OM KORT:
Herman sine favorittar:
‘En cirkel på två’ (SWE, Victor Nyåker) og ‘When the Moon was Gibbeous‘ (DNK, Erika Grace Strada)
Jonas sine favorittar:
‘The Siren’s Scream‘ (FRA, Aleksandra Niemczyk), Sun Dog (BEL / RUS, Dorian Jespers) og Maalbeek (BEL / FRA, Ismaël Joffroy Chandoutis)
NOR 1:
Fence (DNK, Hilke Rönnfeldt, 12 min)
Fence var i min mening en veldig pen kortfilm med nydelig lyssetting og en varm atmosfære. Den hadde veldig mange ultranære skudd som kanskje blei litt i overkant og gjorde noen scener litt desorienterende når jeg føler de ikke burde ha vært det.
The Siren’s Scream (FRA, Aleksandra Niemczyk, 30 min)
Politiske filmar er alltid moro, for det er dei som går lengst inn i absurditet. Openberre inspirasjonar frå Lynch og Kubrick kjem ein langt med som filmskapar.
Pink Rider (SWE, Daniel Aguirre, 12 min)
Denne var en positiv overraskelse for min del. Tydelig lavbudsjettsproduksjon som fungerte godt. Pink Rider byr på interessante tanker og refleksjoner om dagens samfunn med akkompagnerende punkmusikk.
NOR 2:
Play Schengen (NOR, Gunhild Enger, 15 min)
En liten del av meg er litt skuffa, men Play Schengen var fortsatt veldig morsom og søt. Kunne bare ønske den fikk litt mer tid, for den avslutta omtrent da forventingene mine begynte å bli møtt. Lett og lystig, morsom og kreativ er alle ord jeg ville ha brukt for å beskrive denne lille filmen.
En cirkel på två (SWE, Victor Nyåker, 16 min)
En cirkel på två vil jeg beskrive som en liten perle. Selv om det kanskje er en sammenligning blir brukt altfor ofte i denne sammenhengen, passer den supert her. En cirkel på två er en enormt søt kortfilm med to tilsynelatende helt ulike personer som har funnet hverandre på nettet for å gjøre ting sammen som de aldri ellers hadde opplevd organisk. Proppfull av humor og sjarm er denne fort en av de som jeg husker best.
The Last Day (FIN, Lauri-Matti Parppei, 16 min)
Eg røra ved dette når eg skreiv om ‘Sovekupé nr 6‘, men finner må starte å vise kjenslar oftare på film, for dæven dei har mange av dei. Eller så er dei skikkeleg gode skodespelarar.
When the Moon was Gibbeous (DNK, Erika Grace Strada, 4 min)
Kanskje den korteste filmen så langt i festivalen med sine fire minutter. Igjen kjempesøt film, denne gangen om xenofobi på en ukjent planet. When the Moon was Gibbeous er så langt den eneste helanimerte kortfilmen i den nordiske konkurransen, og den imponerer med sin enkle form og flotte farger.
Imorgon startar det internasjonale programmet som begge skribentane ser veldig fram til!
