Meny Lukk

Minimalen 2022 – Førehandsomtale

Neste veke startar Kortfilmfestivalen i Trondheim også kjend som Minimalen! Og i år er det igjen redaktør Jonas som saman med Herman som har teke føre seg oppgåva å sjå i gjennom festivalens mange filmer og ulike program. Derfor har Jonas og Herman satt seg ned å sett i gjennom programma for nokon av filmane som dei ynskjer å peike ut (og få sett) i laupet av festivalen.


HERMAN:

ANBEFALINGER:

Eyes and Horn‘ (Sør-Korea, Chaerin Im), ‘Happiness‘ (Russland, Andrey Zhidkov), ‘Play Schengen‘ (Norge, Gunhild Enger) og ‘The Hangman at Home‘ (Danmark, Michelle og Uri Kranot)


Idet jeg begynte å lese meg opp på programmet ble jeg stadig mer og mer engasjert og forventningsfull. Årets kortfilmfestival ser ut til å bli en verdt å få med seg.

Det første jeg ville sjekke ut var filmene representert i den internasjonale konkurransen. Den består av 39 filmer over 6 program. Alle programmene så ut til å ha interessante filmer i seg, men jeg øyet meg ut spesielt program 1 og 3. I program 1 gleder jeg meg stort til Eyes and Horns som ser ut til å sette maskulinitet på spissen og utforske linjen mellom kjønn. I program 3 var det Happiness som fanget oppmerksomheten min. Happiness virker som en kald og dyster film som virkelig kan gjøre inntrykk. Bare plakaten til Happiness setter en liten støkker i deg, så det lover godt.

Eyes and Horns’ av Chaerin Im (Sør-Korea, 2021)

Videre så jeg igjennom den nordiske konkurransen, og også her var det mye spennende å lese om, som forhåpentligvis er enda mer spennende å se! Den nordiske konkurransen har også 6 program, og jeg klarer ikke å velge meg ut ett eller to program som jeg ser mer fram til enn de andre. Når det er sagt så var det noen enkelt filmer som appellerte mer enn de andre. I program 2 finner vi for eksempel Play Schengen som er en fiksjonsfilm om et spillselskap som forsøker å lage et spill om EU for barn og unge. Dette synes jeg er et både morsomt og finurlig premiss for en film, og jeg gleder meg til å se hvordan de har løst det. En annen film med et veldig interessant premiss, var The Hangman at Home fra program 3. Filmen består av fem sammenfletta historier basert på dikta til Carl Sandburg fra 20-tallet. Filmer basert på litterære verk ender ofte opp som noen av mine favoritter, og jeg håper at denne og treffer hjem.

‘The Hangman at Home’ av Michelle og Uri Kranot (Danmark, 2021)

Skal også så absolutt få med meg ettminuttsfilmene og de europeiske prisvinnerne. Det er også verdt å nevne at det skal kåres en vinner blant filmstudenter nord for Dovre i årets Nordenfjeldsk studentkonkurranse. Her er det en god del kjente navn, og det kan til og med hende at jeg får et lite glimt av meg selv på skjermen. Det er egentlig ikke noe annet å gjøre nå enn å glede seg til festivalen braker løs med forhåpentligvis et knippe fantastiske kortfilmer!

JONAS:

ANBEFALINGER:

The Salamander Child‘ (Kviterussland, Théo Degen), ‘Happiness‘ (Russland, Andrey Zhidkov), ‘Sofia, en sommer‘ (Noreg, Eivind Landsvik) og ‘Motvind‘ (Noreg, Jon Vatne)


Som vanleg har Minimalen satt saman eit meget variert og interessant program, der det internasjonale programmet ser ut som det er fullt av godbitar. For min del er det to av kortfilmane som stikk ut blant mengda, der ‘The Salamander Child’ ser spesielt ut som den er opp mi allé. Ei austeuropeisk reise som følg ein dumrian trur han kan kommunisere med dei daude er også ei handling som talar til meg. Eg står også saman med Herman i at ‘Happiness’ ser ut som noko særs utanom det vanlege: igjen, også ein austeuropeisk film. Eg sjekka ut nokre stillbilete frå animasjonsverket og eg dei gnagar på noko langt inn i sansane mine.

Happiness av Andrey Zhidkov (Russland, 2020)

I det nordiske programmet er det eit par filmar som stikk ut, og eg må nesten nemne at Herman sine val, ‘Play Schengen’ og ‘The Hangman at Home’ begge ser fabelaktige ut. For variasjonens skuld vel eg å peike ut to andre av filmane i programmet. Den eine er ‘Sofia, en sommer‘, som eg fekk gleda av å sjå medan eg satt i jury fjor haust ved BIFF. ‘Sofia, en sommer‘ er ei vakker lita oppvekstskildring som er lettdøyeleg og engasjerande med nokre flotte opptredenar av unge norske skodespelarar. Vel verd speletida. Eg vil også peike ut ‘Motvind’, då den ser ut som den kan levere ei moro framstilling av motvindskampen som vindmøllemotstandarar går igjennom då dei ynskjer å skydde norsk natur.

‘Sofia, en sommer’ av Eivind Landsvik (Noreg, 2021)

Ramaskrik har i år også eit kort program som eg håpar å få sett med nokon utvalde skrekkfilmar vald ut av Ramaskriks eigne festivalkoordinatorar. Eg, som Herman, ser veldig fram til festivalen og alt den har å by på, ikkje minst sidan i år vil heile opplegget føregå fysisk ved Nova Kino!


Minimalen pågår frå 11 til 17 Januar, og dersom du er student er det framleis mogleg å skaffe seg festivalpass for ei billeg penge!

Relaterte innlegg