La jaula de oro / Gullburet – Regi: Diego Quemada-Diez – Animal de Luz Films / Kinemascope Films / Machete Producciones – 1 t. 49 min.
Diego Quemada-Diez har vært kinematograf for blant annet Spike Lee og Ken Loach. Nå prøver han seg selv i regissørstolen, og hans første film, La jaula de oro, går sin seiersgang på festivaler verden over.
I filmen møter vi unge Juan, Sara og Samuel som flykter nordover fra Guatemala. Håpet er å få et bedre liv i USA. Vi får aldri vite noe særlig om deres bakgrunn eller motivasjon for å dra. Quemada-Diez dveler aldri ved fortiden til karakterene. Den er ikke interessant for filmen, alt som er viktig er reisen og problemene de møter på veien.
Jeg skal innrømme at jeg vet svært lite om hvordan det er å være ulovlig innvandrer i Mellom-Amerika, men alle farene og motstanden de møter virker på meg både troverdig og genuine. Her har Quemada-Diez gjort jobben sin som historieformidler. Jeg kan lett se for meg at slikt skjer hver dag på togreisen nordover. Hans bakgrunn som kinematograf og filmfotograf kommer også svært godt med. Til tider kjennes det ut som om jeg ser en dokumentar.
Quemada-Diez har valgt å bruke helt ferske skuespillere i alle rollene i filmen. En farlig idé, men det lønner seg. Jeg tror på rolletolkningene og det er ingen tilfeller av overspilling, som man ofte kan se hos yngre skuespillere. Jeg tror på at de har en grunn til å flykte, og jeg vil så gjerne se at det går bra, selv om vi naturlig nok vet at det ikke nødvendigvis vil skje.
Jeg vil påstå at dette neppe er en film for alle. Den tar seg god tid til å fortelle sin historie, og det tar godt og vel fem til ti minutter før vi i det hele tatt får en dialog. Quemeda-Diez bruker lange klipp og flotte bilder til å fortelle sin historie, og han lykkes bra med det. Man må ha en smule tålmodighet om man skal se en film som dette.
Jeg likte filmen godt. Quemeda-Diez har gjort en god regidebut og jeg skulle gjerne ha sett flere filmer som engasjerer på tross av å være litt seige.
