Meny Lukk

Overdreven lekkasjespenning

The Fifth Estate – Regi: Bill Condon – DreamWorks Pictures / Reliance Entertainment / Participant Media – 2 t. 8 min.

Bill Condon har hatt en interessant karriere. Fra 1998 til 2006 gjorde han to såkalte ”biopics” og en musikal, før han tok over Twilight-skuta og regisserte de to siste filmene i serien. Deretter laget han altså denne filmen, som tar for seg WikiLeaks og bakmennene Julian Assange og Daniel Berg. Fra Twilight til WikiLeaks på ett år, altså.

The Fifth Estate tar for seg tiden fra Assange og Berg møtes, til WikiLeaks-lekkasjen av amerikanske statsdokumenter i 2010. Dette skjedde i samarbeid med store aviser som Der Spiegel, The Guardian og The New York Times. Filmen viser hvordan selskapet bygget seg opp, og fikk i stand slike samarbeid.

I hovedrollene som Assange og Berg finner vi Benedict Cumberbatch og Daniel Brühl. I tillegg er filmen spekket med alt fra europeiske stjerneskudd (Alicia Vikander) til etablerte veteraner (David Thewlis og Laura Linney). Det var mange mennesker involvert i eller med WikiLeaks på en eller annen måte, og det tar tid å få med seg alt. I mine øyne tar det litt for lang tid. Det er i utgangspunktet et interessant tema, men over to timer kjennes for langt. Condon ser ut til å ha hatt lyst til å gjøre historien mer spennende enn den kanskje var, og flere ganger virker det som om han prøver å presse filmen til å bli en thriller. Det er klart det var hemmelighold og spenninger involvert, men er det realistisk at vi skal sitte på kanten av stolsetet i en film om WikiLeaks?

Skuespillerne gjør jobbene sine greit, men et stort flertall av dem spiller rimelig usympatiske karakterer. Både Assange og Berg tar noen valg som gjør det vanskelig å heie på dem, og da sitter man igjen med en historie som er litt for innviklet, med usympatiske hovedpersoner. Det rent filmtekniske hjelper heller ikke, da kamerabruken til tider er veldig ristete og slitsom.

Dersom det er historien om WikiLeaks du er interessert i, finnes det helt sikkert en dokumentar eller to der ute, som forklarer det hele bedre enn denne filmen.

Relaterte innlegg