«Paranormal Activity: The Ghost Dimension» – Hahahahahahaha

Haha. Okay, la meg holde inne latteren i det jeg forteller hva dette handler om: I denne femte filmen i Paranormal Activity-serien finner en familie en pappeske med gamle kassetter og et underlig videokamera, som tilhørte familien som bodde der på slutten av 80-tallet. Dette gir en skummel effekt på deres datter Leila. Familien oppdager at det er en demon inne i huset, som har vært der i mange år og har nå ondsinnede hensikter med datteren deres.

Filmen plukker opp trådene fra Paranormal Activity 3, hvor vi så unge Katie og hennes søster, som ble besatt av demonen i dette huset og som vi ser igjen i denne filmen, gjennom de gamle kassettene. Denne filmen besvarer mange spørsmål og knytter sammen all mytologi presentert i de tidligere filmen, før den bare kaster alt sammen ut av vinduet på hysteriske måter.

Det som gjorde den første filmen skremmende var hvor lenge den holdt oss på pinebenken og hvor mystisk hele situasjonen var. I dette verket ser vi demonene lys levende fra første stund, i form av en kombinasjon av røykmonsteret fra Lost og desperantene fra Harry Potter-universet. Hvert femte sekund dukker det røykfylte spøkelset opp rundt omkring i huset og flyr rett mot kameraet hele tiden. Det er ikke skummelt lenger. Det er bare humoristisk. Og spesielt siden de reagerer på samme vis som tidligere filmer. «Hmm, det er sikkert tilfeldigheter», «Mulig en kamera-glitch?», «La oss bare la det ligge. Se om det går over om noen dager». Alt selvsagt gjennom flau pornofilmskuespill. Selv om de blir fysisk angrepet alle sammen og ser et spøkelse med Voldemort-fjes, som angriper dem på samtlige videoopptak, og det eneste de gjør er å vente noen dager før de ringer den lokale pastoren. Hahaha. Og navnet på det Voldemort-aktige spøkelset? Det er Toby forresten. Det er ikke lenger kallenavnet Katie gav ham på 80-tallet, men det er nå det offisielle navnet på demonen. Toby.

Ikke ulikt Saw 3D, som var den syvende filmen i serien, innser filmskaperne av Paranormal Activity: The Ghost Dimension (legg merke til at de fjernet 5 fra tittelen) at franchisen tar slutt og de må bruke alt de kan med 3D-billettsalget for å håve inn de siste kronene. De billigste triksene, med CGI-monstre som flyr opp i fjeset ditt. Hva er poenget med å kalle dette for Paranormal Activity lenger eller bruke found footage-stilen? De har nådd et høyere nivå i «Hvorfor filmer de dette?»-spørsmålet. Dette er jo en helt ordinær skrekkfilm. Nei, det er ikke lenger en skrekkfilm. Det er en komedie.

Spenningen er borte og skrekken er voldtatt. Skuespillet er lavmål så det holder. Alle valgene karakterene tar er idiotiske og CGI-spøkelset Toby sitt største trekk er at den hopper i fjeset ditt. Pinlig nok introduserer de en spøkelsesdimensjon, som krysser både tid og rom, i det hele huset lider av parkinsons når alle skuffer og dører smeller hvert femte minutt. Hele denne greia har blitt så dårlig at det er til å le av.


Paranormal Activity: The Ghost Dimension – Regissert av Gregory Plotkin; skrevet av Jason Pagan, Andrew Deutschman, Adam Robitel, Gavin Heffernan; med Chris J. Murray, Brit Shay, Ivy George, Dan Gill. 
Spilletid: 1 t. 28 m. Land: USA. Premiere: 23. oktober 2015. Aldersgrense: 15 år