«Patriots Day» – Kuren mot terror: kjærlighet og Marky Mark

Patriots Day tar for seg bombingen ved målstreken av Boston Marathon i 2013, og er regissert av Peter Berg, den tredje filmen hans om ekte hendelser med Mark Wahlberg i hovedrollen. Filmen følger diverse ekte historier og personer fra hendelsene, både ofrene og de som jakter terroristene. Vi får se et par små historier fra livene til ofrene fra bombingen, og de som møtte terroristene i etterkant, før selve hendelsene skjer, for å gi et bilde av livene til disse menneskene.

Selve filmen er laget for å spre et budskap om hvordan kjærlighet er det eneste som beseirer disse angrepene, og vi får flere taler som bygger opp under dette. Spesielt intervjuene med ofrene, de ekte personene karakterene i filmen er basert på, som kommer på slutten av filmen, spiller veldig på akkurat dette. Og det er da man har to valg: Vil man dømme denne filmen etter budskapet, og hvordan den portretterer disse grufulle hendelsene, eller vil man dømme den som en hvilken som helst annen film?

For det er valg her som virker litt merkelig. Patriots Day er 130 minutter lang, og over 20 av de minuttene er brukt til å fortelle små historier om livene til diverse ofre. En politimann prøver å få seg en date, en student som faktisk drar på en date, og et ektepar som diskuterer konens nye smykke, er noen eksempler. Når disse historiene avbryter selve jakten på Dzhokhar og Tamerlan Tsarnaev for å bli fortalt, blir det litt som at filmen blir satt på pause for at vi skal få et forhold til en karakter, sånn at vi som publikum skal føle mer for disse utvalgte personene. Men de fleste som fulgte historien i 2013, har nok få problemer med å få en emosjonell kobling med ofrene, til tross for at man ikke får et navn på et fåtall av ofre.

Wahlbergs Tommy Saunders er den eneste store karakteren i filmen som faktisk ikke er en ekte person. For å gi en kontinuitet til filmens handling, følte filmskaperne det nødvendig å samle flere personers historier inn i Tommy Saunders, en politimann som nylig har vært suspendert og kun mangler én dag som vakt på Patriots Day for å få tilbake sin fulle stilling. En vakt som blir beskrevet som en «walk in the park». I tillegg er han der faktisk i alle viktige scener, og er den ene personen som tør å si i fra til FBI. Alt dette blir litt i overkant, og jobber faktisk litt imot det hele filmen prøver å formidle. Her har de ekte intervjuer fra ekte personer, de bruker de faktiske historiene ofrene har fortalt om, men de trenger en «Hollywood-helt» som er med og løser absolutt alt, i stedet for å fokusere på samholdet blant alle involvert. Dette skaper også et annet problem i filmen, med Wahlberg i konstant fokus, er det kun han og Tsarnaev-brødrene som får nok tid på skjermen til å faktisk utvikle en egen karakter.

Når det er sagt, så er action-sekvensene veldig godt utført. Både selve bombingen, og den siste konfrontasjonen er veldig intense. Resten av jakten etter Tsarnaev-brødrene er ganske standard, alt fra byråkratiet, til alle gangene en bil må snu for å kjøre over i motsatt kjørefelt etter å ha fått en telefon. I likhet med Bergs andre film som ble sluppet i USA i 2016, Deepwater Horizon, klarer Patriots Day fint å være underholdende, samtidig som den viser et godt bilde av de dagene i april 2013. Men den er dessverre ikke så mye mer enn det. 

Patriots Day - Skrevet og regissert av Peter Berg; med Mark Wahlberg, John Goodman, Kevin Bacon, J.K. Simmons; lengde 2 t. 13 min. Land: USA. Aldersgrense: 15 år. Premiere: 17.03.17