«Peppermint» – I beste fall uengasjerende

Hevn er fett på film. Folk som på blodig vis tar livet av skurker i rettferdighetens navn er en velkjent greie, og er utgangspunktet for noen flotte filmer som John Wick og koreanske I Saw The Devil. Peppermint er definitivt ikke helt fantastisk, den er tvert imot ganske laber.

Jennifer Garner spiller Riley, lykkelig forelsket i ektemannen Chris, og mor til en skjønn og uskyldig datter. Ekteparet sliter med økonomien i likhet med resten av middelklassenet i USA, og holder hodet såvidt over vann med flere jobber. Når en kollega av Chris tilbyr ham å være med og rane en kriminell gjeng er det forståelig at det frister, men han takker heldigvis pent nei.

Det hjelper pent lite å gå den rettskafne vei, for ganske snart blir hele familien skutt på åpen gate av gangsterne. Bare ved å tenke på å stjele fra kriminelle gjenger blir man drept. Huff. Typisk kriminelle. Riley er den eneste overlevende, og når drapsmennene unnslipper fengselsstraff blir det fort blodig alvor.

Resten kan du gjette deg til selv. Vi snakker brutale henrettelser av slemminger, korrupt politi som blir schkutt i trynet, og drittsekker som blir sprengt. Og det her kunne i grunn vært en beskrivelse av de aller fleste Tarantino-filmene, men den store stygge forskjellen er at i Peppermint har vi veldig lite å bry oss om.

Riley er ikke spesielt engasjerende, det eneste karaktertrekket hennes er i bunn og grunn at hun er hevntørstig. Ofrene hennes får vi heller ikke så stor anledning til å mislike spesielt, rent bortsett fra at nesten samtlige av dem har ansiktstatoveringer. Æsj. Så det vi sitter igjen med her, når alt er kokt ned til en tynn sirup, er en dame som flyr rundt og dreper folk vi såvidt drar kjensel på.

Skal vi gripe etter halmstrå og prøve å hale noe substans ut av denne farsen, så får man anelsen av at filmen vil si ett eller annet om et råttent USA hvor systemet er gjennomkorrupt og den gjengse mann i gata sitter igjen med svarteper. Dette antydes bare med veldig svak innestemme, og det hjelper ikke stort på når nesten alle filmens kriminelle er latin-amerikanere.

Stort mer er det egentlig ikke å si om Peppermint. Mest av alt oppleves den som et dårlig forsøk på å ri litt på John Wick-bølgen. Regissør Pierre Morel står bak fenomenet Taken, men etter alt å dømme har han mista gnisten siden den gang. En platt film uten oppturer, med et plot som bare såvidt holder sammen i sømmene.

Peppermint – Regissert av Pierre Morel; med Jennifer Garner, Richard Cabral og John Gallagher Jr.; Spilletid: 1 t 42 m. Land: USA. Premiere: 28. september 2018. Aldersgrense: 15 år