Meny Lukk

“Pitch Perfect 3” – Aca-kleint

Så er vi her igjen. Et nytt år, med nye unødvendige oppfølgere. Mens den første Pitch Perfect-filmen kom relativt friskt på banen etter å ha piggybacket på ryggen av Glee og den voksende acapella-bølgen deretter, blir vi atter en gang matet med en aca-oppfølger som kaster vekk acapellaen og samspillet som skapte så mye glede den første runden.

Den klassiske oppsetningen av The Barden Bellas vi kjenner fra de tidligere filmene er nå blitt oppløst. Alle har begynt sine separate liv med voksne jobber. Men etter de blir invitert på en reunion for sang-gruppa si bestemmer de seg for at de trenger en siste konsert. Med sine tilknytninger sender de da seg selv med på en “for-the-troops”-turné gjennom Europa. Hele turneen er ment som et siste adjø før de drar tilbake til sine kjedelige liv, men den viser seg etterhvert å bli ganske fylt med drama, etter at Fat Amys narkobaron av en far, og DJ Khaled møter opp.

Acapellaen og populærmusikken er det man ønsker fra disse filmene, og etter at filmen åpner sterkt med deres egne versjon av Britney Spears’ Toxic begynner man å glede seg. Men raskt viser det seg at filmen bare bruker disse numrene som en knagg for å mate på med en relativt overkomplisert og unødvendig bolk med tøysedrama. I filmn må Beca (Anna Kendrick) sloss mellom sin lojalitet til gruppa og hennes fremtid som en musikkprodusent, etter at DJ Khaled (som har en overraskende sentral rolle i filmen) oppdager henne. Den samme greia så vi i forrige film, hvor det var en av filmens svakeste deler. Det er det også her.

Mens musikkdelene føles som om de i hovedsak er brukt som unnskyldninger for plot-progresjon er numrene fortsatt gledesspredende. Men sang-valgene har fingeren på pulsen med populærmusikken, og det er ingenting å klage på der. Det føles derimot som om filmen har glemt den direkte tøysete gleden med den rare jentegruppa som spontant bryter ut i overproduserte acapella-nummer, og numrene skal nå passe en spesifikk kontekst. Det føles rett og slett tvunget ut, og mye mindre organisk enn før.

Karakterdramaet finnes fortsatt, og det er greit. Noen finner kjærligheten, mens andre blir en ninja som sparker ræv i slow-motion. Lite av dette er særlig engasjerende i det hele, selv hvor mye fokus det er satt på det.

Du skal virkelig savne The Barden Bellas for å finne en god grunn til å se denne filmen. Acapella-numrene er fortsatt fengende, men de er langt ifra, og føles til tider påtvunget for å fortelle en historie som sjelden er av interesse i det hele. Filmen prøver å få frem at den samtidig er genuin og selvbevisst, men ender opp med å være verken av delene. Dette er på høyst nivå et Netflix-valg når du er tomt for alt anna. Vil du virkelig ha det gøy med The Bellas, så ser du bare den første filmen på nytt.

Pitch Perfect 3 - Regissert av Trish Sie; Skrevet av Kay Cannon; med Anna Kendrick, Rebel Wilson, Anna Camp, Brittany Snow og DJ Khaled. Nasjonlitet: USA. Spilletid: 1 t 33 min. Premiere: 19.01.18

Relaterte innlegg