Redaksjonens Topp 10 – Beste animasjonsfilm som ikke er Disney/Pixar

Da er vi igjen gang med topp 10 lister her på Jump-cut.no! Først ute dette semesteret er kåringen av beste animasjonsfilm. Med alle live-action remakene vi ser om dagen, er det viktig å huske på at animasjon fortsatt bidrar med masse til filmverdenen. Men for å gjøre det litt mer spennende har vi ekskludert filmer produsert av både Disney og Pixar, to av de største studioene innenfor animasjon.

10. The Nightmare Before Christmas

Nightmare Before Christmas

The Nightmare Before Christmas er en stop-motion musikal av Tim Burton laget i 1993. Filmen har et utgangspunkt i Halloween og juletiden og slår disse sammen på en unik måte. Hovedkarakteren i filmen er skjelettet Jack Skellington, også kjent som ”the Pumpkin King”.

Filmen drar oss med en gang inn i kvelden av Halloween og vi ser hvordan innbyggerne i ”Halloween Town” feirer høytiden. Jack blir hyllet på sin fremragende fremføring under årets feiring, og selv om han er glad og folk er fornøyde, føler han at noe mangler. Han begir ut på vandring inn i skogen og slutter ikke å gå før han møter på en sirkel av trær med forskjellige markeringer. Markeringene er kjennetegn ved forskjellige høytider, og den som drar Jack mest til seg, er juletreet. Han åpner døren i treet og faller ned i en portal. Kort etter befinner Jack seg i ”Christmas Town” og han blir fascinert av hele konseptet til jul. Dette er det han har manglet.

Mens Jack er på vandring i Christmas Town, er innbyggerne i Halloween Town fra seg og på jakt etter Jack. De har lett overalt og er på brinken til å gi opp når Jack vender tilbake med sine funn og vil dele det med resten av innbyggerne. Det er når innbyggerne ikke klarer å gripe konseptet til jul at Jack bestemmer seg for at det er urettferdig at Christmas Town innbyggerne er de eneste som skal få ta glede i høytiden, og han bestemmer seg for at Halloween Town skal ta over julen dette året.

Selv så jeg denne filmen så alt for sent. Jeg skulle gjerne ønske jeg hadde sett den når jeg fortsatt gikk på barneskolen, ettersom det er da folk fortsatt går knask eller knep og virkelig nyter Halloween på en annen måte enn i senere år.

Med nydelige musikkinnslag, fantastisk animasjon og et gripende design så er The Nightmare Before Christmas en film en ikke bør gå glipp av. Enten om du ser den til Halloween eller jul, eller begge deler, er litt det samme, for den bringer like mye stemning uansett høytid. – Karine Viktorie Holte


9. My Neighbour Totoro

Totoro

My Neighbour Totoro er den første av fire Studio Ghibli-filmer på denne lista, og av de fire, er nok denne den som appellerer mest til barn. Men det betyr langt i fra at den kun er for barn. Det er en film om sorg, fantasi, natur, og mer, men mest av alt handler den om barn. Mei og Satsuke er søstre som finner magiske skapninger både i hjemmett og i skogen like ved. Måten dette blir utforsket er så søt, men også veldig naturlig. Til tross for at filmen handler om skapninger som Totoro, så klarer den å holde seg veldig jordnær, primært på grunn av måten Hayao Miyazaki har skrevet filmen på. Både Mei og Satsuke er jenter du helt sikkert har møtt i løpet av livet ditt. Kanskje er det til og med deg og søsteren din. Dette er en film for deg som har lyst til å oppleve barndommen din på nytt, men det er også en dyp og spennende historie som bærer den hele veien til animasjonstoppen. Har du søsken? Har du barn? Har du vært et barn? Da er My Neigbour Totoro noe du bør sjekke ut. – Thomas Fjellum

 


8. Grave of the Fireflies

Grave of the Fireflies

Grave of The Fireflies treffer hardt og opplevelsen av filmen kjennes på kroppen lenge etter filmen slutter. Filmen er regissert av en av grunnleggerne av Studio Ghibli, og skildrer et søskenpars desperate kamp for overlevelse i det som skulle bli de siste dagene i 2. verdenskrig. Filmen er rå, og seeren vet fra første stund at man vil bli oppslukt i en historie med tilsvarende styrke som et slag i trynet og et kne i mellomgulvet. Usentimentalt skildrer den det som muligens er noe av det mest brutale og grusomme som noensinne er vist på animert film. Japans perspektiv på krigen var unikt, da skammen som fulgte i etterkrigstiden gjorde det vanskelig å skape en troverdig framstilling av landets innbyggere og deres forferdelige situasjon. Den eldre broren og den yngre søsteren han må passe på bærer filmen hele veien, på godt og vondt, selv om det hovedsakelig er vondt det går i. Historiens patos styrkes betydelig av hovedpersonenes unge alder, og gjør ikke filmens slutt noe mindre følelsesmessig knusende. Det var nok aldri, og vil nok aldri være et tørt øye under denne filmen. – Eric Menchini


7. Coraline

Coraline

Basert på en barnebok fra fantasy-mesteren Neil Gaiman (American Gods, Sandman, Good Omens), og regissert av Henry Selick som også hadde regi på A Nighmare Before Christmas, er Coraline et fantastisk mareritt i stop-motion. Når den eventyrlystne jenta Coraline flytter til et mystisk hus sammen med foreldrene, finner hun en enda mer mystisk dør som leder henne til et alternativt univers med en alternativ familie. Her er alt tilsynelatende mye bedre enn hjemme, men i takt med at Coralines alternative mor blir stadig mer eksentrisk, avdekkes hennes grusomme hensikter.

Vakker animasjon, stilsikker fargebruk, og en akkurat-nesten-litt-for-skummel-for-barn-historie gjør at denne filmen tar sitt publikum på alvor, og treffer langt flere enn målgruppa. Få andre filmer minner like mye om barndommens forskrudde mareritt. – Even Steine


6. The Man Who Planted Trees

Man Who Planted Trees

The Man Who Planted Trees er den eneste kortfilmen vi har på topp 10 lista, og den eneste på topp 30 også, for den saks skyld. Det er det en klar grunn for. De 30 minuttene filmen varer suger deg inn i en historie om noe så minimalistisk som en gjeter som planter trær. Tittelen forteller hele plottet. Det den derimot ikke forteller deg er hvordan den fantastisk nydelige tegnede animasjonen, blandet med Christopher Plummers fortellerstemme, nærmest hypnotiserer deg. Kortfilmer har sjelden tiden til å bygge ut alt den trenger av karakterer, plot og temaer, men The Man Who Planted Trees treffer virkelig spikeren på hodet. En historie om hvor mye én enkelt mann kan gjøre, om hvor viktig det er å finne mening i livet sitt, om naturens viktighet i denne verden. Alt dette får filmen til så mye bedre enn filmer som har tre-fire ganger så lang tid på seg. Dette er en inspirerende og rørende historie, med noe av den vakreste animasjonen jeg noensinne har sett. Om du ikke mener at film kan være kunst, så anbefaler jeg virkelig å sette av 30 minutter på dette mesterverket. – Thomas Fjellum


5. The Iron Giant

The Iron Giant

En rørende fortelling om gutt og gigantisk robot. Brad Birds The Iron Giant fører oss inn i mobbeoffer Hogarths liv i en liten by i Maine. Historien mellom to outcasts utvikler seg til et varmende vennskap som tærer på hjerterøttene. Basert på boken The Iron Man av Ted Hughes viser The Iron Giant oss en ganske konvensjonell barnefortelling som avsluttes på en heller ukonvensjonell måte. Nesten to tiår etter at filmen ble sluppet kjennes det fortsatt at det presses på tårekanalene ved hver visning av filmen, som kan nytes av både eldre og yngre animasjonsfilmelskere. Ved første blikk ses filmen som en hyggelig familiefilm, noe det også er, men den bygger også opp under viktige tema. Menneskeliggjøring av objekter og krig står sentralt, og føles generelt sett som en mer tankevekkende og gjennomgripende enn andre filmer med unge barn som målgruppe. Filmen er bygget opp av både tradisjonell animasjon og digital animasjon, som begge komplimenterer hverandre, og gjør opplevelsen til en som er vakker å se på. The Iron Giant er en vemodig, men også betydningsfull film å se i høstmørket. – Kristin Rydland

 


4. Princess Mononoke

Princess Mononoke

Princess Mononoke er laget av Ghibli Studios, et merkenavn innen industrien. Samtidig er den ulik noe annet de har produsert. Animasjonsstilen er lett gjenkjennelig og gjør det enkelt å koble opp filmen til selskapet, men det er på ingen måte eventyret Ghibli-fans forventet. Det finnes ingen klare snille og slemme karakterer, ikke noe særlig lykkelig slutt, og massevis av blod og vold. Filmen omhandler kampen mellom menneskene og gudene av skogen, der begge partene prøver å få kontroll over landområdet. Hovedpersonen prins Ashitaka kommer inni denne maktkampen mellom menneskene og gudene fra utsiden, etter at landsbyen hans blir angrepet av en demon. Han blir tvunget til å velge en side å slåss for i denne krigen. Etter hvert møter han en jente som lever i skogen med ulvene, San. Dynamikken mellom disse to, en mer voksen atmosfære og filmens evne til å ta for seg spørsmål om industrialisme og miljøvern, uten å bli alt for hengt opp i dette, er det som får den til å skille seg ut fra resten av katalogen til Ghibli Studios. Hvis du alltid har unngått animerte filmer fordi «de er for små barn», er dette filmen til å endre din mening! – Frantisek Nentwich


3. Spirited AwayTotoro

Spirited Away er en av de beste filmene regissert av Hayao Miyazaki, og vant i 2002 Oscar for beste animasjonsfilm. Filmen handler om Chihiro, en jente som blir fanget i åndeverden sammen med foreldrene sine. Foreldrene hennes blir forvandlet til griser av heksen Yubaba, og Chihiro begynner å jobbe i Yubaba’s badehus for å finne en måte å returnere både henne og foreldrene hennes til den menneskelige verden. Spirited Away skinner gjennom som et kreativt mesterverk ulikt noe annet, og dette kommer frem gjennom den fantastiske animasjonen, det vakre lydsporet og den intrikate og fantasifulle verden som regissør Hayao Miyazaki har skapt. Studio Ghiblis Spirited Away kan regnes som en av de beste animasjonsfilmene i sin klasse, og er å regne blant de klassiske Miyazaki filmene som My Neighbor Totoro (1988), Princess Mononoke (1997) og Howl’s Moving Castle (2004). Spirited Away bringer deg inn i en verden ulik noen annen, og tar deg med på en spennende ferd der man ser at både Chihiro og verdenen rundt henne forandrer seg. Det er en film som vil være med deg lenge etterpå, og som for meg har forandret synet på hva en film kan være og hva det kan gjøre. – Matilde Cutler van den Heuvel


2. Corpse Bride

Corpse bride

I 2005 kom Tim Burton og Mike Johnson ut med det jeg vil kalle den beste, musikalske animasjonsfilmen, nemlig Corpse Bride. Kommer vi egentlig noen gang til å bli lei samarbeidet mellom Tim Burton, Johnny Depp og Helena Bonham Carter? Jeg tror ikke det.

I Corpse Bride spiller Johnny Depp stemmen til Victor Van Dort, en angstfull, ung mann som skal gifte seg til sin lovende brud Victoria Everglot (Emily Watson). Dessverre for Victor og Victoria sin del, er veien til dette ekteskapet lang og kanskje umulig. Victor kløner til bryllupsøvingen, som ender i den ene katastrofen etter den andre. Mens Victor vandrer i skogen og øver på bryllupsløftene, klarer han ved et uhell å gifte seg med den avdøde Emily, også kjent som «The Corpse Bride» (Helena Bonham Carter). Emily tar han med til de dødes land, som ironisk nok er mer fargerikt og sprudlende enn Victor sin verden. Allerede her skjønner vi at filmen handler om så mye mer enn et simpelt, arrangert ekteskap.

Tim Burton tar oss med på en visuelt nydelig reise i animasjonens land, der han viser oss at animasjoner ikke nødvendigvis må være sukkersøte familiefilmer. Det musikalske aspektet ved filmen er også helt fortryllende. Sangene er ikke bare vakre og behagelig for ørene, men de klarer også å formidle et budskap. Tim Burton har tidligere blitt kritisert for å ikke legge nok fokus på dialogen i filmene sine, men denne filmen beviser bare nok en gang at det finnes andre måter å fortelle en historie på. I likhet med de fleste Tim Burton-produksjonene er også denne filmen mørk og gotisk, og vi ser Burtons røde tråd klart og tydelig.

Grunnen til at Corpse Bride har havnet på en andreplass, er nok fordi den skiller seg ut fra andre animasjoner med sin sære Tim Burton-estetikk og mørke humor. Og med tanke på den gotiske og mørke estetikken, passer Corpse Bride godt nå i oktober. – Så godt at jeg noen ganger lurer på om Burton lever i konstant Halloween-tilværelse. – Sunniva Johnsen


1. Flåklypa Grand Prix

Flåklypa

Nederst på Lista, men langt fra siste plass, ja faktisk første, ligger Flåklypa. Dette kom sikkert ikke som en overraskelse, men vi er ute etter sannheten. Flåklypa er ikke kåret som den beste animasjonsfilmen av nasjonalistiske grunner, men fordi den faktisk er den beste animasjonsfilmen i historien. Regissøren Ivo Caprino er en nasjonalskatt og etter et fantastisk rulleblad med kortfilmer som hele Norges befolkning har sett og elsker, avsluttet han karrieren på topp med Flåklypa Grand Prix i 1975.

Jeg er litt usikker på hvor hardt jeg trenger å selge denne filmen, for hvem i det norske riket har ikke sett Flåklypa? Uansett så føler jeg at litt oppfriskning ikke skader. For det første har vi fantastiske og folkekjære karakterer av all natur. Ludvik, Solan, Reodor Felgen, Ben Redic Fy Fazan, Rudolf Blodstrupmoen og selvfølgelig den idiotiske apen. Flåklypa er også en tidsmaskin som går både frem og tilbake. Den tar oss med til en simplere tid i Norge, men viser oss også fremtiden, men rare oppfinnelser, og racebiler ute av denne verden. Det er også en tidløs film, med tidløs og følelsesladet musikk, samt en historie som får deg til å sitte igjen med tidenes godfølelse i kroppen.

Om du ikke har blitt overbevist til å se resten av de fantastiske filmene på lista, så ta hvert fall og sett på Flåklypa, men om du ikke har den i nærheten, så frykt ikke, Den blir som tradisjon alltid spilt i romjulstiden her i Norge og det sier jo kanskje litt det også. Jeg har allerede en følelse på at du sitter å nynner på filmens musikkscore i hodet, og om ikke, så gjør du i hvert fall det nå.