«Rogue One: A Star Wars Story» – Et kompetent og vakkert tillegg til Star Wars-universet

Mellom 2015 og 2020 kommer vi til å få minst en Star Wars film i året, Rogue One er den andre i rekka og er den første som ikke tilhører hovedserien. Mye nytt her altså, med Michael Giacchino bak tangentene og Gareth Edwards bak kamera, ingen «crawl» i starten av filmen og nesten ikke en Skywalker i sikte. Denne historien foregår mellom episode III og IV og følger en opprørsgruppe i det de skaffer plantegningene til den nylig konstruerte dødsstjernen.

Så, la oss late som i noen sekunder at du ikke kommer til å se filmen bare fordi det er en Star Wars film og samtidig late som at Mads Mikkelsen alene ikke er god nok grunn til en kinovisitt. Da må man spørre seg om Rogue One er mer Star Wars: Holiday Special eller mer Empire Strikes Back. En ting er helt sikkert og det er at filmen er rimelig langt unna førstnevnte. Det er veldig mye filmen gjør rett: den er vakker å se på, skuespillerne gjør en kjempejobb, mange øyeblikk kommer frem som veluttenkte scener og det er en skikkelig kul historie som blir fortalt. Det som trekker den ned er dårlig CG til tider, karakterer og referanser som er litt åpenbare at er der bare for å tilfredsstille fansen og en litt døll hovedkarakter.

Saken er at om man aldri har sett en Star Wars før så får man fortsatt en stilig og spennende sci-fi av høy produksjonsverdi og med minneverdige lokasjoner og øyeblikk, men for blodharde følgere av serien er det en ting som er viktigere: har den feelingen? Det er litt vanskelig å svare på, for det er åpenbart at filmskaperne har forsøkt å skape noe nytt her, en ny type fortelling innenfor SW-universet. Hvis det som konstituerer feelingen for deg er en Skywalker under opplæring, haugevis av lasersverd og John Williams så har den kanskje ikke det. Rogue One har solide røtter i serien men klarer å være noe unikt uansett. Et av de største problemene med episode VII var at den tråkket for mye i fotsporene til den originale trilogien og prøvde å vinne over tilskuerne med nostalgi og referanser i stedet for å markere seg selv som noe eget. Det har Rogue One klart med glans og det er viktigere enn tekniske prestasjoner.

Målet er vel alltid å oppnå standarden de første tre filmene nådde, noe jeg tror er uoppnåelig. Det kommer nok til å være et par som mener Rogue One er bedre enn VI, noen som likte den bedre enn IV og sikkert noen få mentalpasienter som mener den slår V. Sannheten er at det er umulig å rangere filmene objektivt. Det er heller ikke viktig. Det som er viktig er å få frem at filmen skuffer ikke og er et verdig innslag i Star Wars-sagaen og kanskje enda viktigere: ingen Jar-Jar Binks.

Rogue One: A Star Wars Story - Regissert av Gareth Edwards; skrevet av Chris Weitz, med; Ben Mendelsohn, Felicity Jones, Mads Mikkelsen og Forest Whitaker. Lengde: 2 t 13 min. Nasjonalitet: USA. Premiere: 14.12.2016