Sesongfilmer: Halloween

Tiden er kommet for årets skumleste dag, og hvordan bedre markere dette enn med å skremme vettet av seg? Redaksjonen har valgt ut noen filmer du kanskje ikke har sett allerede for å gjøre årets halloween enda litt mer ukomfortabel og ekkel enn hva den ellers ville vært.

Creep – Patrick Brice (2014)

Aaron (Patrick Brice) har funnet en post på Craigslist – tenk Finn.no småjobber – hvor en mann tilbyr 1000 dollar for en person som kan hjelpe han å filme en dagsdokumentar for han. Denne mannen heter Josef. Han er diagnostisert med kreft, og har kort tid igjen på jorda. Samtidig så venter han sitt første ufødte barn, og i frykt for å dø før barnet hans blir født, vil han lage en slags dokumentar, eller videodagbok, slik at hans sønn kan lære seg å kjenne sin døde far.

Desperat for pengene går Aaron selvfølgelig fem på, og sekund etter sekund viser Josef seg å bli mer og mer… la oss si eksentrisk, og man begynner etter hvert å lure på hva som skjer innenfor kraniet til den ekstreme fyren.

Filmen virker som et prosjekt laget av to kompiser på en hyttetur, med et digitalkamera, bøtter med karisma og en skipsvekt med genistreker. Resultatet blir dialog som er så naturlig at den omtrent blir overnaturlig, en spenning og kleinhet som setter seg rett inn i beinmargen, og et plott du rett og slett ikke aner hvor kommer til å føre.

Indiesjel renner igjennom det hele. Så godt som hele filmen er improvisert. Det begynte som en idé om to karakterer som kjørte bil og snakket, men forvandlet seg raskt til en psykologisk thriller med sterke innspill av svart komedie og genuin skrekk.

Produksjonen av filmen kan ikke ha kostet mer enn en måneds stipend, filmen er ikke engang 80 minutter lang, og fremdeles ender dette opp med å bli en skrekkfilm med kvaliteter som langt overgår det meste av all skrekkfilm for tiden. Jeg ser det faktisk som en umulighet å se denne filmen uten å både le, cringe og skvette. En kort, intens men genial genistrek fra Brice og Duplass.

– Sigfred Storstrand

PS: Filmen er tilgjengelig for streaming på Netflix


Funny Games  – Michael Haneke (2007)

Er du lei av skumle klovnar, heimsøkja byggverk og blodtørstige monstre? Er formskiftande alienar ikkje lenger det du treng for å kjenne håra reise seg i nakken på Halloween? Finn du meir skrekk og angst i å sjå to overklassegutar i stilreine poloar med matchande hanskar? Då er kanskje Funny Games U.S. av Michael Haneke noko for deg. Den ligg langt unna den vanlige slasher- eller zombieflicken og er ein av dei meir provoserande filmane ein finn.

Filmen byrjar sakte medan vi følgjer ein familie på veg ut til ferieheimen deira. Men før familien har rukke å få alt på plass og senke skuldrene dukkar to nye nabogutar opp på døra. Dei verkar for så vidt hyggelige, men ein anar fort noko nifst som gøymer seg under overflata, og ikkje lenge etter finner familien seg fanga som deltakerar i deira makabre leik.

Haneke, som både er utdanna psykolog og filosof, brukar ikkje filmen berre som eit rammeverk for jumpscares og billig skremsel, men heller for å skape ei vedvarande kjensle av ubehag som setter seg djupt i beinmargen. Historia utviklar seg òg til å verte ein kommentar på sjølve grøssarsjangeren og den diskutable måten vi konsumerer denne typen filmar på.

Denne versjonen av filmen er òg ei bilete for bilete nyinnspeling av den austerrikske filmen med same namn frå 1997 som også er regissert av Haneke. I tillegg til at denne sistutgjevne versjonen er på engelsk haustar den også inn mykje futt frå fantastiske prestasjonar frå nærmast alle involverte. Så om du leitar etter ein film som er meir til ettertanke enn den tradisjonelle halloweenfilmen denne hausten kan det hende du burde henge deg på tiårsjubileet til Haneke sitt smått sadistiske eksperimentet.

Elias Nygård

PS: Filmen er tilgjengelig for streaming på Netflix


The Devil’s Candy – Sean Byrne (2015)

Du har kanskje sett haunted house-filmer før, men du har mest sannsynlig ikke sett en film som The Devils Candy. Jesse og Astrid flytter inn i sitt nye hus, sammen med sin datter Zooey. De kjøper huset selv etter å ha hørt at de forrige eierne døde i huset. Jesse er en maler som sliter med å få solgt verkene sine. Etter hvert begynner han å høre lyder rundt omkring i huset, som etter hvert leder til det nye verkstedet sitt. Han begynner å male, men forsvinner helt i bildet og kan ikke huske å ha malt det i det hele tatt. Senere får de også besøk av Ray, sønnen til foreldrene som eide huset deres før dem. Denne begynnelsen høres kanskje kjent ut? Vel, det er videre filmen skiller seg fra resten.

Selv på bare 79 minutter klarer regissør Sean Byrne skape noe helt eget. Karakterene han skaper er veldig gode, noe som gjør det enda mer imponerende at han klarer å holde lengden nede. Han vet hva som må med, og hva som ikke er nødvendig. Allikevel får vi god til å bli kjent med familien i tillegg til Ray. Det som skiller filmen fra alt annet er atmosfæren den klarer å skape, det visuelle, og det fantastiske lyddesignet. Jeg angrer stort på at jeg ikke fikk sett denne på Kosmorama for et par år siden, for det å høre musikken på kino hadde nok gjort opplevelsen enda bedre. Men selv på TV-en hjemme gjør denne virkelig intrykk.

– Thomas Fjellum


It Follows – David Robert Mitchell (2014)

Filmens hovedkarakter, Jay, faller for feil fyr, og ender opp med å overta en overnaturlig skapning som blir videreført gjennom en rekke av seksuelle partnere. Skapningen, som verken er rask eller ser særlig skummel ut, går til alle tider direkte mot offeret den er ute etter, og er usynlig for andre enn de smittede. Dette høres i seg selv ikke spesielt skummelt ut, men følelsen av å aldri være trygg, og at hvem som helst kan være ute etter å ta deg er nok til å gi de fleste gåsehud, ikke minst fordi ingen kommer til å tro deg.

Skrekkfilmer og sex har et turbulent forhold, og It Follows er intet unntak. Den kritikerroste filmen tar oss med inn i en boble av angst og spenning, og den nervøse frykten forfølger oss lenge etter at filmen er ferdig. Regissør David Robert Mitchell gjør en enestående filmdebut med sin ekstreme tolkning av kjønnssykdommer. Verdenen han byr oss inn i er vanskelig å plassere i tid og rom, og dette gjør opplevelsen en smule ekstra redselsfull.

Ønsker du en litt ekstra ekkel halloween, med et ørlite hint av følelsen av at du kan være forfulgt av en ukjent og overnaturlig skapning? It Follows er her en ideell film å se før du trasker hjem fra tirsdagsdaten.

– Kristin Rydland

PS: Filmen er tilgjengelig for streaming på Netflix


Scream – Jay Beattie, Jill E. Blotevogel og Dan Dworkin(2015)

Ønsker du å bli skremt? Da er dette serien for deg. Seriens første episode får en pangstart hvor en  episode med nettmobbing resulterer i et brutalt mord. For noen vekker dette vonde minner om en massaker fra fortiden, hendelsen hjemsøker noen, fascinerer andre og inspirerer kanskje en ny morder. En gruppe tenåringer blir utsatt for en rekke vanskelige situasjoner hvor de blir fiender, mistenkte, mål og ofre for snikmorderen som åpenbart er ute etter ferskt blod.

Serien har nå fått sin andre sesong og nå venter vi i spenning på den tredje som har fått sin premieredato i mars 2018. Hvem blir det neste offeret? Vil de klare å gjøre noe originalt denne sesongen, eller vil de bare gjenskape de tidligere sesongene? Det blir mye av det samme, men de klarer likevel å holde interessen til seerne oppe.

Om du er usikker på om dette er noe for deg bør du se pilotepisoden, bare gjør deg selv en tjeneste og gjør det. Som en rekke andre var jeg usikker og skeptisk på hvordan de skulle fullføre denne serien, nemlig fordi slashersjangeren aldri varer over en lengre periode. Hvordan skulle de klare å holde det interessant? Overraskende nok klarte de det meget bra, serien er full av plottwister som gjør at seerne lager sine egne teorier om hvem den maskerte morderen kan være. Jeg kan garantere at du blir å ha gjettet på alle karakterene innen serien er omme. Alle er mistenkte, men hvem er morderen?

Emilie Yttervik

PS: Serien er tilgjengelig for streaming på Netflix


Would You Rather – David Guy Levy (2012)

Vi møter en gruppe mennesker som gir en helt ny betydning til ordet desperat. Iris er villig til å gjøre alt hun kan for å redde sin syke bror, kostnaden er kun at hun må være med på en enkel lek. Hun oppdager raskt at leken er direkte sadistisk og krever mer enn bare mot for å overleve.

Samarbeidet mellom manusforfatter Steffen Schlachtenhaufen og regissør David Guy Levy åpner nye dører inn til en grotesk verden fylt med horrible handlinger som jeg ikke kunne forestilt meg i mine villeste drømmer. Vi som publikum settes inn i en situasjon hvor man tar seg selv i å prøve å gjøre et valg for karakterene i filmen, noe som forsterker den ubehagelige følelsen og drar oss lengre inn i handlingen.

Hvis du ønsker å se enda en ekkel Saw-inspirert skrekkfilm som får hårene i nakken din til å reise seg og magen til å velte, anbefaler jeg Would You Rather på det skrekkeligste.

Julie Aaen

PS: Filmen er tilgjengelig for streaming på Netflix