God nordisk fantasy

Skammerens Datter – Regi: Kenneth Kainz – Danmark/Norge/Tsjekkia/Island/Finland/Sverige – 1 t. 36 min.

skammaren

Jeg kan vel først som sist innrømme at jeg ikke har lest Skammarens Dotter av Lene Kaaberbøl, boken som denne filmen er basert på. Men skal jeg dømme ut i fra mine kjente som har det så er Skammerens Datter en film som det har blitt knyttet en del forventninger til. Skeptikerne hadde ikke mye å frykte, men det er litt småplukk som hindrer filmen fra å bli en virkelig milepæl i nordisk fantasy.

Tronearvingen Nicodemus (Jackob Oftebro) står tiltalt for trippeldrap. Blir han funnet skyldig vil makten falle til hans halvbror, Drakan. For å finne ut hvem det er som har gjort ugjerningen blir skammeren Melussina (Maria Bonnevie) og hennes datter, Dina (Rebecca Emilie Sattrup), tilkalt. De kan tvine mennesker til å se sin egen skam ved øyekontakt. Dette kaster de inn i en brutal maktkamp i riket.

Det er vanskelig å unngå sammenligninger med Game of Thrones når alt sammen ser og føles så likt ut som det gjør i Skammerens Datter. I dette tilefellet er ikke det nødvendigvis en dårlig ting. Regissør Kainz har greid å skape en troverdig fantasiverden som ser fantastisk ut, helt på høyde med en grei Hollywood-produksjon.

Filmens største problem ligger i manuset, skrevet av Anders Thomas Jensen. Filmen er knapt halvannen time lang, så jeg har en følelse av at mye har blitt kuttet. Av og til føles det som om hovedrollen, Dina, bare følger flyten av det som skjer rundt henne, og hun får aldri de største utfordringene eller utviklingen. Høydepunktene, rent skuespillermessig, er nok Oftebro og Bonnevie, selv om også de har litt lite å gå på. Med litt lenger tid til å få inn litt karakterutviklinger og utfordringer tror jeg spenningen i filmen kunne ha gått opp minst to hakk.

Ikke at spenningen er dårlig nå. Filmen passer nok perfekt til middels store barn, som ikke helt enda kan se Game of Thrones, men som begynner å gå lei av alt det Disney Channel har å by på. Fans av bøkene vil nok kanskje reagere på at mye ser ut til å ha blitt kuttet ut, mens de av oss som ikke har lest de antakelig vil sitte igjen med et ønske om å gjøre det.

Jørgen Ward Søderstrøm

22 år og har fremdeles ikke sett The Shawshank Redemption. No worries though, er fremdeles filmentusiast og har en spesiell forkjærlighet for blockbustere og animasjonsfilm. Kan se kvaliteter i selv den dårligste film.