Sluttens bitterhet

Snabba Cash – Livet deluxe – Regi: Jens Jonsson – Film i Väst / Tre Vänner Produktion AB – 2 t. 7 min.

Snabba Cash Livet Deluxe

Etter to knakende gangsterdramaer basert på Jens Lapidus’ romaner, kommer endelig den siste filmen i trilogien som omhandler de forskjellige kriminalmiljøene i Sverige. Vi følger nok en gang Johan ’JW’ Westlund, som denne gangen har bestemt seg for å reise kloden rundt for å finne ut hva som har skjedd med sin savnede søster, som har skapt stor splittelse i familien. Enda en gjenganger er svensk-mexicanske Jorge som er villig til å gjøre et siste stikk, et bankran, for så å bygge et hotell i Mexico og slå seg til ro. For hver nye film får vi alltid et nytt plot som innvolverer bikarakter fra tidligere filmer. Denne gangen er det den serbiske mafiabossen Radovan, som etter et mislykket drapsforsøk lever i konstant frykt for sitt eget liv, og begynner å mistenke sine nærmeste.

Snabba Cash – Livet deluxe er en verdig slutt på en bra gangstertriologi som har tatt for seg alle mulige slags lovløse minoritetsgrupper som latinamerikanere, arabere, serbere og ikke minst den svenske overklassen. Når det er sagt, så er nok dessverre den tredje filmen også den svakeste i serien, fordi den ikke i stor nok grad er like følelsesladet. Vi blir ikke like kjent med karakterene og kommer ikke under huden på dem, slik vi gjorde i de to første filmene. Dem fikk jeg nesten gåsehud av. Her føles det av og til som om noe av dialogen er hentet fra andre filmer, som for eksempel Gudfaren.

Ser vi bort fra dens forgjengere er filmen en bra actionthriller, med mange bra actionscener. Noen av dem er litt mer corny, men allikevel bra nok. I tillegg er det jo et ganske bra subplot som involverer en romanse mellom Radovans datter, Natalie og en av Radovans håndlangere, Martin som i virkeligheten er en informant som har klart å komme tett innpå familien. Dette er det mest spenndende elementet i hele filmen. Men jeg må også ærlig innrømme at jeg savner JW, som dessverre ikke er så mye med i denne filmen og som alltid har vært den mest sårbare og empatiske karakteren i hele trilogien.

For å oppsummere filmen, så er det en bra actionfilm, men den føles dessverre mer som en gjennomsnittlig svensk krim enn dens forgjengere. Selve slutten var en turn-off, dessverre, men det er fremdeles en godt strukturert film, som jeg gjerne anbefaler som lørdagsunderholdning.

Jens A. Takle

21 år gammel, fra Sandnes og går 2. året på filmvitenskap. Er en svært ivrig filmentusiast som har sett det meste av det som er å se. Har som mål her i livet å se alle filmene som står oppført i boka "1001 filmer du må se før du dør", og er allerede et godt stykke på vei.