«Spider-Man: Homecoming» – Endelig hjemme

For drøyt en måned siden så leverte jeg min mastergrad, den hadde tittelen «Marvels Fiksjonsunivers». Det bør derfor være klart fra starten av at jeg er ganske stor fan av dette fiksjonsuniverset (noe som sikkert også har kommet frem i mine tidligere anmeldelser av Marvels filmer). Det var meg derfor en enorm glede at Spider-Man dukket opp i Captain America: Civil War. Endelig skulle Spider-Man hjem til Marvels fiksjonsunivers!

Nå har det jo vist seg at det ikke akkurat var så enkelt. Filmen Spider-Man: Homecoming er et resultat av en relativt komplisert avtale mellom Marvel Studios og Sony. At denne filmen kom ut etter jeg har levert er synd, for det er veldig mye diskusjoner om fiksjonsuniversets fremtid å hente her, men nok om det. Nå skal jeg se nærmere på selve filmen.

To ganger siden 2002 har vi sett Spider-Mans opphavshistorie. To ganger har vi sett at Peter Parker har blitt bitt av en radioaktiv edderkopp og få en rekke superkrefter. Dette slipper vi heldigvis denne gangen. Peter Parker har vært Spider-Man ganske lenge allerede når filmen starter, og det ser ut til at Onkel Ben er død og begravet for lenge siden. Dette anser jeg som svært positivt, da jeg ikke trenger å se ham bli skutt for tredje gang på 15 år. Det blir litt vel mye.

Det som selvfølgelig er unikt med denne Spider-Man-filmen er at den er plassert i det tidligere nevnte fiksjonsuniverset til Marvel. Det betyr at vi får de vanlige gjesterollene fra andre superhelter og karakterer. I Homecoming så utforsker vi forholdet mellom Tony Stark, bedre kjent som Iron Man, og Peter Parker. Dette mentorforholdet er gjerne noe jeg skulle ha sett mer av. Slik det er i filmen nå så blir det litt tynt og overfladisk. Jeg vil gjerne vite mer om hvorfor Tony er så interessert i akkurat Peter Parker og hvorfor han prøver å hjelpe ham. En annen ting jeg finner litt merkelig er at de (Sony? Marvel? Jeg vet ikke helt) har prøvd å spille ned Spider-Mans rolle noe. De prøver å overbevise oss om at Spider-Man hjelper “mannen på gata” og at han ikke nødvendigvis vil være en del av Avengers fordi de tar seg av de store situasjonene. Dette er ganske i strid med Spider-Man fra tegneserien som hjelper absolutt alle.

Men, når det er sagt, så må jeg si at jeg virkelig likte filmen. Tom Holland spiller en perfekt Peter Parker og karakterene rundt ham, som blant annet Ned (Jacob Batalon), Michelle (Zendaya) og Liz (Laura Harrier) er alle spennende eller morsomme karakterer mens Michael Keaton gjør en strålende skurk i Adrian Toomes, aka Vulture. En skurk jeg virkelig ikke hadde sett for meg skulle fungere såpass bra i en live action-film.

Med Spider-Man: Homecoming føles det virkelig som om Spider-Man endelig har kommet hjem.



 

Spider-Man: Homecoming - Regissert av Jon Watts, skrevet av Jonathan Goldstein og John Francis Daley; Med: Tom Holland, Robert Downey Jr., Zandaya, Michael Keaton, Jon Favreau;
Nasjonalitet: USA; Lengde 2t 13min; Premiere 07.07.17

 

Jørgen Ward Søderstrøm

22 år og har fremdeles ikke sett The Shawshank Redemption. No worries though, er fremdeles filmentusiast og har en spesiell forkjærlighet for blockbustere og animasjonsfilm. Kan se kvaliteter i selv den dårligste film.