«Suspiria» – En unik skrekkopplevelse

Suspiria er en unik filmopplevelse, et slags eventyr for voksne skapt av en mann med en makaber, men makeløs, fantasi. Dario Argento er en av de mest interessante skrekkfilmregissørene noensinne og Suspiria er et av de mest helstøpte eksemplene på hans stil. Han kan lett anklages for å prioritere stil over substans, men i denne filmen blir dette nesten en styrke, da det skaper en filmatisk berg-og-dalbane proppfull av visuelle og auditive godbiter.

Filmen handler om Suzy Banyon som starter på en ballettskole i Tyskland. Hun begynner snarlig å mistenke at det foregår noe mistenkelig. Denne mistanken blir støttet opp av hennes nye venninne, Sarah, som har hatt mistanker om at det foregår noe overnaturlig på skolen, og at lærerinnene ikke er slik de fremstår.

Suspiria har et heller enkelt plott, og det blir ikke gjort noen forsøk på å skape dyptgående karakterportretter. Det er bildene og lyden som er hovedkarakterene i filmen, ikke menneskene. Filmen byr til gjengjeld på helt unike bilder der en kan se at masse arbeid har gått inn i å skape de perfekte kulissene og den perfekte belysningen. Bildene er ofte dekket i unaturlig belysning og skarpe farger som skaper en overnaturlig stemning som passer til filmens plott. Det er også en interessant kontrast i det å se grufulle dødsscener bli fremstilt på visuelt vakre og overdådige måter. Bildene stripper filmen for realisme, men gir heller rom til en helt egen stemning, litt som et fargerikt mareritt. Dario Argento sa selv at filmens største visuelle inspirasjon var tegnefilmen Snehvit og de syv dvergene, og en kan se at den eventyraktige surrealismen som den filmen har, blir gjenskapt i Suspiria, bare mer makaber.
Filmmusikken av bandet Goblin bidrar også til den ubehagelige stemningen som filmen har. Den elektroniske musikken har en slags krypende okkult følelse som virkelig lykkes i å snike seg under huden på seeren.

Filmens svakhet ligger i dialogen og skuespillet, og en skulle gjerne ønske at den samme mengden arbeid hadde blitt lagt i manuset som i det visuelle arbeidet. Replikkene blir ofte tydelig eksposisjon i stedet for naturlig dialog. Filmen redder seg likevel unna med dette da selve historien vipper mot fantasi og forventningene til realisme dermed døyves.

Som helhet er Suspiria en filmopplevelse som de fleste burde utsette seg for, spesielt nå rundt Halloween. Det er en uhyre unik skrekkfilm, med en nesten operaaktig stemning, som flere moderne skrekkfilmer gjerne kunne lært noe av.


Suspira – Regissert av Dario Argento; skrevet av Dario Argento og Daria Nicolodi, basert på romanen Suspiria de Profundis av Thomas De Quincey.
Spilletid: 1 t. 32 m. Land: Italia. År: 1977