Sylskarp snøsport

Supervention – Regi: Filip Christensen, Even Sigstad, Lasse Nyhaugen (co-regi), Jan Petter Aarskog (co-regi) – Field Productions – 1 t. 37 min.

Supervention

“Kissing death and loosing my breath” spilles over høytalerne i takt med en enslig skikjører som ruver nedover de mektige, kanadiske fjellsidene. Det er hvit snø så langt øye rekker – mann mot natur. Man blir sittende i salen med en beundring og respekt for kjørerne og ekstremsporten de praktiserer. Her portretteres noen av verdens råeste friskikjørere og jibbere, og deres konstante søken etter de beste pudderforholdene og bratteste bakkene – bakkene som gjør at i det de setter utfor nok en skrent, vil adrenalinet pumpe enda et hakk.

Filmen tar oss med på en reise gjennom blant annet Sunnmøre, Canada, Trondheim, Koppangen, Lyngen, Svalbard og Folgefonna. Vi får se kjørere som Åsmund Thorsen, Aksel Lund Svindal, Terje Håkonsen, Eirik Finseth, Tiril S. Chisriansen og Kim Boberg i en fin miks av frikjøring i fjellet og jibbing over hustak eller ned trapper i bykjernen. Det at det ser lekende lett ut er et tegn på at mye er gjort riktig.

Kvaliteten på bildene er sylskarpe, og kameravinklene imponerende i og med det at de som filmer tross alt også står på ski. Vi får se storslått natur og et variert dyreliv. Ikke minst vises virkelig noe av det vakreste Norge har å by på. Musikken på sin side er klippet fint til rytmen av kjøringa, og forsterker gåsehudeffekten filmen har en tendens til å frembringe.

Det er ikke til å stikke under en stol at Supervention er en film for de spesielt interesserte, og for å nå et bredere publikum kunne det hele ha blitt kortet ned noe. Likevel – dette er en produksjon som kan komme til å bidra til økt kunnskap og interesse for en type sport mange ikke vet så alt for mye om. Det er i hvert fall det den fortjener.