«The Eyes of my Mother» – og alle de andre kroppsdelene

Det er vanskelig å anbefale en film uten å fortelle noe om handlingen og kanskje enda vanskeligere å ta en sånn anbefaling til hjertet, men Nicolas Pesces The Eyes of My Mother nytes best uten å vite noe på forhånd. Så, uten å fortelle for mye handler den om en ung pike og hvordan livet hennes forvandles etter en tragisk hendelse forekommer i barndomshjemmet hennes.

Det er ikke mye man kan sammenligne den med, unntatt kanskje Lars von Triers Antichrist. Den er filmet i lekker svarthvitt med et vandrende, observant kamera og et fryktinngytende soundtrack, som viser at Pesce kan det tekniske så vel som det handlingsmessige. Skuespillerne har også gjort seg fortjent til skryt, da spesielt Kika Magalhaes og Will Brill. Alt dette skaper en gjennomgående ubehagelig stemning som setter seg fast til lenge etter siste navn i rulleteksten er gått forbi.

Dette er ikke en film for lettskremte, det er ikke det at den er full av «jumpscares» eller at den er så spesielt grafisk, men handlingen og selve produksjonen i filmen skaper et ubehag som er sjeldent å finne. Dette er da selvfølgelig også meningen med filmen, det skal være ekkelt å følge med og den følelsen har de mestret.

NB! The Eyes of my Mother er min definitive favoritt så langt på Kosmorama 2017 og vises torsdag klokken 20:50 og søndag klokken 18:20.

The Eyes of my Mother - Regissert og skrevet av Nicolas Pesce, med; Flora Diaz, Will Brill, Kika Magaelhes. Lengde: 1 t 16 m. Land: USA. . Aldersgrense 15 år.