«The Handmaiden» – Sensuelt koreansk mesterverk

For de som kjenner meg er det ingen hemmelighet at jeg elsker Korea. Nærmere bestemt koreansk film. Sør-Koreansk film. Og innenfor mesterindustrien i Korea finnes det ingen andre navn som bærer mer etos enn Chan-Wook Park. Det er fyren som står bak ikke bare en, men en bråte av nasjonens beste filmer. Sympathy for Mr. Vengeance, Stoker, Thirst, og selvfølgelig hans magnum opus, og kanskje en av de beste filmene noensinne laget, Oldboy. Så er det rart at jeg har gledet meg såpass til hans neste prosjekt?

 

Filmen handler om Sook-He, aka vår titulære Kammerpike. Hun jobber for Hideko, en rik, naiv og sekludert ung kvinne satt til å giftes vekk til hennes egen onkel som også oppfostret henne. Dette får en svindler nyss om, og bestemmer seg for å forføre Hideko, gifte seg med henne så han kan få rett til pengene hennes, og så sende henne rett på et galehus, for så å seile avgårde med all rikdommen hennes. Sook-Hee blir med på denne planen, men selv hvor stort incentivet med pengene er, så begynner moraliteten hennes å komme frem da hun forelsker seg i Hideko.

 

Det du nettopp leste var en veldig nøktern og steril gjennomgang av plottet i filmen. Jeg kjenner at etter visning er det vanskelig å holde meg subjektiv til denne filmen, men jeg prøvde å holde meg så objektiv som mulig. Hvorfor jeg har prøvd å holde meg objektiv er rett og slett av den grunn at dette er en av de beste filmene jeg noensinne har sett. Ikke bare av koreansk standard, men rett og slett alt jeg noensinne har sett.

 

Chan-Wook Park er typen person som starter med en knallgod pitch til en film, som for de fleste  er materiale nok til en hel film, for så å bare dedikere første akten av filmen til den, før han begynner å male et intrikat maleri hvor detaljer betyr alt, og hvert eneste penselstrøk går retninger umulig å forutse.  The Handmaiden er en svindler-film i en time, før den gjentatte ganger gjenoppfinner seg selv, og vrir seg om til noe helt annet.

 

Den røde tråden i filmen må sies å være romansen i filmen. Bedre enn å si romansen blir kanskje kjærligheten, eller elskoven. Kanskje elskoven først og fremst. Og med elskov mener jeg definitivt den seksuelle sorten. Sjelden har jeg sett en film så seksuell som dette som ikke kan kalles porno. Det er nesten såpass at jeg har lyst til å kalle det en porno, men jeg holder meg vekke for ikke å vektlegge feil på hvor styrken i denne filmen ligger.

 

Filmen er visuelt nydelig. Park har atter en gang med seg sin trofaste filmfotograf Chung-Hoon Chung, så det er som vanlig ingenting å klage på der. Det er vel kanskje det peneste arbeidet de har gjort sammen. Både den rolige kameraføringen og de nydelige omgivelsene gjør for helt fantastiske bilder. Imens filmen handler om et seksuelt forhold, bygger kamera-arbeidet dette enda mer opp. Selv handlinger som ikke er seksuelle eller sensuelle i natur føles plutselig nesten feil å se på grunnet en nærhet mellom karakterer og linse som jeg sjelden har sett. Det anbefales gjerne å sitte med jakka i fanget under denne filmen.

 

Skuespillerprestasjonene er også noe for seg selv. Asiatisk film er godt kjent for teatralsk og overdrevent skuespill, og dette finnes også her, men det føles fortsatt mye mer nyansert og subtilt. De tre-fire karakterene filmen dreier seg om føles helt egne, med egne ønsker og personligheter som gjør dem alle helt adskilte og nesten polariserte motsetninger av hverandre. Det skaper et samspill uten like, og de får virkelig leke seg inne i dette universet som Park maler.

 

Dette er voksent arbeid av Chan-Wook. Igjennom filmografien hans ser du en gradvis endring over årene, hvor han gradvis har gått ifra å lage mer brutale og skitnere filmer til mer romantiserte og penere. Men signaturen hans ligger fortsatt helt i bunn, og det er umulig å ikke kjenne den samme sjelen strømme igjennom filmene hans nå som før. Dette er fullt og helt Park, og det på hans beste også.

The Handmaiden kan ikke forklares, den må oppleves. Den er et av de sjeldne mesterverkene som sjelden dukker opp. Ikke bare skaper Park enda et mesterverk innen plot og visuelle inntrykk, men den føles også som feministfilm på sitt ytterste. Det er definitivt en av de aller beste filmene ifra fjoråret, og absolutt min personlige favoritt. Og til tross for at den  nesten bikker to og en halv time finnes det ikke rom for å kjede seg. Dette er absolutt en av filmene du faktisk må sette av tid til og få sett.

The Handmaiden - Regissert av Chan-Wook Park, skrevet av Seo-Kyeong Jeong, med; Kim Min-hee, Kim Tae-ri, Ha Jung-woo og Cho Jin-woong. Nasjonalitet: Sør-Korea. Lengde: 2 t 25 min. Premiere: 07.04.17.