«The Martian» – Tilbake til røttene

Et bemannet Mars-oppdrag med seks crew-medlemmer går galt. En storm separerer astronaut og botaniker Mark Watney (Matt Damon) fra resten i det han blir truffet av en antenne. De innser at han må være død og forlater planeten, på vei tilbake til jorda. Skadet og begravd våkner Mark og innser at kommunikasjonsutstyret er ødelagt. Han er helt alene på planeten, uten noen måter å kontakte de andre på og må finne en løsning på hvordan han skal overleve på den kalde, ensomme planeten.

Etter en rask og ujevn start får vi god tid til å bli godt kjent med Mark. Så mye at vi ofte mister litt fotfeste mellom fokuset på de tre ulike planene vi har karakterer på, som er milevis fra hverandre. Mark lever sitt eget liv på Mars, hans crew (bestående av Jessica Chastain, Kate Mara og til og med Aksel Hennie) som befinner seg på skipet Hermes, på vei tilbake til jorda, og så har du alle birollene på jorda, som oppdager at Mark faktisk er i live og prøver å kontakte ham. Du har materialet for tre hele filmer her, hvor alle karakterene har motivasjoner, utviklinger og konflikter i problemene som oppstår i løpet av filmens gang. Det er mange baller i lufta, men Ridley Scott greier faktisk å få nesten alle sammen i mål, ved å vise at det er Matt Damon som er klisteret i det hele med hans vittige sans for humor, de intelligente valgene og hans menneskelige og gjenkjennelige side.

The Martian er et teknisk vidunder. Musikken gir assosiasjoner til de melankolske tonene fra Moon, og filmen har vidstrakte landskap, som kombinerer ekte ørkenlandskap og CGI, som gir oss en vakker, isolert, rød planet. The Martian preges av en sterk følelse av troverdighet, og selv om vi har noen lydeffekter i verdensrommet, fremstår filmen som realistisk i Mars-oppdragene, som baserer seg på fremtidige NASA-oppdrag til denne planeten.

Filmen kombinerer isolasjonen og dramaet med humor. En av de (noe oppbrukte) vitsene i filmen er Lewis (Jessica Chastain) sin fryktelige musikksmak, som består av diskomusikk fra 70- og 80-tallet. Ridley Scott greier å inkorporere dette inn i filmen uten at det føles malplassert. Når han vet at ABBAs «Waterloo» vil fungere i Mars-scenene, ser jeg bare for meg at Ridley Scott koser seg med å regissere denne filmen. En umiddelbar publikumsuksess dette her.

Ridley Scott har hatt en veldig humpete karriere, men her har han stødig regi. Han har tidligere mestret sci-fi og viser at han fremdeles har store krefter igjen. Dette er en verdig fortsettelse i trenden med en majestetisk sci-fi-film hver høst. Jeg er i alle fall mindre bekymret for neste Prometheus/Alien-film. Ridley Scott er virkelig tilbake til sci-fi-røttene med storm!


The Martian – Regissert av Ridley Scott; skrevet av Drew Goddard, basert på en roman av Andy Weir; med Matt Damon, Jessica Chastain, Jeff Daniels, Chiwetel Ejiofor, Kristen Wiig, Kate Mara, Aksel Hennie, Sean Bean.
Spilletid: 2 t. 15 m. Land: USA. Premiere: 02. oktober 2015. Aldersgrense: 9 år