«Vitello trenger en far» – Morsom og ekte

Barne- og familiefilm er en greie for seg selv. De skal liksom innfri et sett med krav for voksne, og ett for barn. På den ene siden vil vi gjerne at filmen skal ha en form for moraliserende karakter, den bør si noe om hvordan vi vil at livet skal fungere, samtidig som den skal være funny og kul etter barns standarder. Den danske animasjonsfilmen Vitello trenger en far gjør en god jobb i begge ender.

Syvåringen Vitello bor sammen med sin mor i et helt normalt nabolag. Hverdagen går i lek med kameratene Max, Hasse og Kasper, fantasering og drømming, og spagetti med smør og ost til middag. Vitello kjenner ikke faren sin, og er i en alder hvor dette tomrommet plager ham mer og mer. Det er litt vondt å se alle vennene hans leke med sine fedre, og som den norske tittelen antyder er dette temaet ryggraden i filmen.

Forholdet mellom Vitello og moren er veldig vakkert skildret fra et barns perspektiv gjennom god dialog og små detaljer. Særlig dette at de spiser spagetti med smør og ost til middag hver dag, mens moren oftest er å se med et vinglass i hånda maler et veldig effektivt bilde av heimens tilstand. Vitello stiller aldri spørsmål ved noen av delene, men mellom linjene ser vi at mora er ganske sliten, og kanskje hun også ønsker at Vitello hadde en far. Kjærligheten mellom de to er også veldig sterk og varm – i det hele tatt er filmskaper Dorte Bengtson veldig god på å si mye med få ord.

Vitello har, som man sier i pedagogikkens verden, mark i rompa. Sammen med kompisene gjør han både ugang og gode gjerninger rundt i nabolaget, og føles som et sammensatt og ekte barn. Sammenlignet med for eksempel halvfabrikatene i Gråtass-serien er Vitello en mye mer kompleks og virkelighetsnær karakter, og filmen styrer unna den tannløse fantasiverden som mange barnefilmer dessverre opererer i.

Likevel er filmen fantasifull, leken og morsom. Animasjonene er kule og barnslige, om ikke så veldig imponerende eller detaljerte. Særlig i Vitellos dagdrømmer og rampestreker er det mye moro for unga, og det hjertevarme karaktergalleriet gjør denne verdenen trygg og vannlig. Stemmene i den norske versjonen sitter som et skudd, all ære til dyktige skuespillere i alle aldre.

Vitello trenger en far klarer utmerket godt det kunststykket å balansere mellom pedagogisk og trygg på den ene siden, og utfordrende og ekte på den andre. Filmens perspektiv på det å vokse opp uten en far, og møtet med en ny stefar føles ekte og fint. Regissør og manusforfatter Dorte Bengtson gjør en god jobb i å fortelle et barns historie på en uanstrengt måte.

Vitello trenger en far - Regissert av Dorte Bengtson, skrevet av Dorte Bengtson og Kin Fupz Aakeson; Norske stemmer av Anton Wedenhoff, Helge Winther Larsen, Henrik Horge, Inger Teien og Ivar Nørve; Nasjonalitet: Danmark. Lengde: 1 t. 11 min. Premiere: 12.10.18