Neste stopp Belgia, et land jeg kjente ekstremt lite til når det gjaldt filmverdenen. Jeg visste at «The Muscles from Brussels», selveste Jean-Claude Van Damme, Tintin og Poirot var derifra, men ellers var det fint lite jeg kunne tilføye. Jeg meldte min belgiske kamerat og ble anbefalt filmene av Felix Van Groeningen, som internasjonalt kanskje er best kjent for å ha regien på Beautiful Boy (2018) med Steve Carell og Timothée Chalamet. Blant filmene hans var det 2016-filmen Belgica som klarte best å fange min umiddelbare interesse, og flaks for meg lå den på norsk Netflix.
Belgica forteller historien om brødrene Jo (Stef Aerts) og Frank (Tom Vermeir) som bestemmer seg for å åpne en nattklubb sammen. De to har vilt forskjellige personligheter og levemåter, og ikke særlig nærme bånd grunnet en alkoholisert far, men de forenes under idéen om klubben «Belgica». Jo er en hipster og mye yngre enn Frank. Han tilhører åpenbart en annen generasjon, mens Frank er småbarnspappa og en del av et litt mer «shabby» miljø, og er av typen som ikke vet helt når han bør slutte å drikke. Nattklubben blir en suksess og brødrene har ulike måter å håndtere presset på, noe som fører forholdet deres i en emosjonell berg-og-dal-bane.
Dette er som sagt den første filmen jeg har sett av Van Groeningen, men etter å ha sett «Belgica» kan jeg fort konkludere med at han har et sterkt øye for å kapre realisme. Det er nesten som du kan kjenne lukten av lokalet presentert. Filmen, selv om den går innom kjente konvensjoner, føltes veldig human. Ingen karakterer er endimensjonale, og ingen helt perfekte akkurat som mennesker ellers. Scenene skildret har en genuin følelse ved seg, mye grunnet de gode skuespillerprestasjonene, men også kameraarbeidet som føltes i seg selv som en tilskuer til alt som foregår på klubben. Filmen viser til en slags anarkistisk partyånd, og snarere enn å kommentere på det eller kritisere det virker det heller som filmen bare presenterer idéen, og det er opp til deg om du liker eller misliker det du ser.
Jeg for min del syntes den ble litt langdrygelig, spesielt når filmen følger en «rise and fall»-struktur som man ofte har sett i tidligere filmer. Men for all del, Belgica var en fin introduksjon til Van Groeningens filmografi (og belgisk film forøvrig) og jeg gleder meg til å sjekke ut hans andre verk, deriblant hans oscarnominerte Alabama & Monroe (2012). Etter å ha sett filmen kan jeg i tillegg si meg litt visere når det gjelder belgisk kultur og natteliv. Party on!
Belgica - Manus & regi av Felix Van Groeningen: med Stef Aerts, Tom Vermeir, Hélène De Vos, Dominique Van Malder. Land: Belgia. Spilletid: 127 min. Kan sees blant annet på Netflix.
