Meny Lukk

“The Quiet Girl” – En liten film om omsorg


Denne lille irsk-gæliske perlen har vært et av høydepunktene på festivalen så langt. Irland 1981 er landskapet for en skjør og kjærlig fortelling om anerkjennelse, tap og å bli tatt godt vare på.

Cáit (Catherine Clinch) er denne omtalte stille jenta. Hun bor i et hjem som er stappfullt av søsken, og hun blir ikke lagt så mye merke til der. Moren hennes venter enda et barn og dermed sender hun Cáit av gårde til kusinen hennes Eibhlín(Carrie Crowley) for å bo der hele sommeren. Her får Cáit et nytt perspektiv på hva omsorg vil si, og hvilke traumer hun egentlig har tatt med seg hjemmefra.

Dette er en liten film. Formatet er i 1.37:1 som er en ganske smal del av skjermen. Kinematografen Kate McCullough har nevnt at de valgte å gjøre det slik for å uttrykke naiviteten til Cáit og hinte til en verden forbi rammen som hun ikke har utforsket enda. Det smale formatet gjør også at nærbilder av Cáit føles som små portretter. Filmen er virkelig om den stille jenta og er et portrett av hennes opplevelser. Måten de har filmet på her gjør også at Cáit alltid virker veldig liten. Man får ofte en følelse av at hun er litt usynlig for andre og at de fleste samtaler skjer rundt henne, ikke med henne.

Catherine Clinch er bare 12 år gammel, og hennes store kapasitet for å spille ut hovedkarakteren er helt forbløffende. Cáit er en nyansert og sympatisk rollefigur som ikke kunne blitt spilt bedre. Clinch er utrolig god på å vippe på små deler av ansiktet for å vise små reaksjoner på det som skjer rundt henne. Publikum føler med henne fordi vi kan se antydning til ting som har vært skummelt eller trist for henne tidligere.

Det oppstår en overveldende varme som kommer av å se en funksjonell familie med god kommunikasjon. Forholdet mellom Cáit, Eibhlín og Séan (Andrew Bennett) er det bankende hjertet som man aldri vil at skal gi seg. Ekteparet har hatt erfaringer fra fortiden som preger dem, og når Cáit kommer inn i livene deres blomstrer de alle tre. Små ting som å hjelpe med å lese, å gi en kjeks og å utdele små arbeidsoppgaver blir svært emosjonelle og helbredende å se på takket være regissør Colm Bairéad. Han har også vært veldig god til å skrive manuset. Basert på novellen “Foster” av Claire Keegan, har filmen beholdt den barnslige og subjektive fortellerstemmen som gjør hele forskjellen på en hvilken som helst annen film om et introvert barn.

Det er noe med tropen “found family” og det å søke ly hos noen som går rett inn i hjerterota. Filmen snakker en del om hva det koster å være stille og at det er flere som snakker når de bør tie. Cáit får kjenne på kontrasten mellom å føle seg som en byrde og at det å være stille er en behagelig del av personligheten hennes. Det er ikke alltid at familie er de som ga deg liv, men heller de som ga deg rom til å leve det.

''The quiet girl'' regissert av Colm Bairéad. Med: Catherine Clinch, Carrie Crowley og Andrew Bennett . Spilletid: 1 time og 34 minutter. Land: Irland.  På kino: 22. mars.

Relaterte innlegg