Meny Lukk

En ikke fullt så overraskende film

Alexander and the Terrible, Horrible, No Good, Very Bad Day – Regi: Miguel Arteta – Walt Disney Pictures / 21 Laps Entertainment / The Jim Henson Company – 1 t. 22 min.

alez

Alexander and the Terrible, Horrible, No Good, Very Bad Day tar for seg Alexander (Ed Oxenbould), en gutt som i en alder av snart 12 år, har blitt vant til kjipe dager der hvor ting ikke går helt hans vei. Familien hans derimot, har aldri hatt en forferdelig dårlig dag før, og greier ikke å gi Alexander den sympatien han trenger. Hans far (Steve Carell) skal i et jobbintervju til en jobb han virkelig ønsker seg, hans mor (Jennifer Garner) har en stor opptur i sin karriere, hans søster (Kerris Dorsey) har fått hovedrollen i et teaterstykke, hans storebror (Dylan Minnette) dater den peneste jenta på skolen og skal snart ta førerkortet, og hans lillebror på om lag ett år har akkurat sagt sitt første ord. Dagen før Alexanders bursdag er heller intet unntak i hans uheldige verden, så når dagen er omme ønsker han seg at familien også skal møte motgang, slik at de kan føle på hvordan det er å ikke alltid ha hellet med seg. Han ønsker at de også skal ha en forferdelig, grusom, ikke bra, veldig dårlig dag, og det ønsket får han oppfylt.

Først og fremst synes jeg tittelen er litt vanskelig å huske, men det er likevel en helt grei tittel på en film som denne (selv om halve ville vært nok). Jeg føler heller ikke at regissøren får fram det som virkelig gjør en dag til en dårlig dag, og skulle ønske han brukte mer kunstnerisk frihet til å få frem akkurat dette. Skuespillerprestasjonene er gode, og jeg synes hver og enkelt av karakterene utfyller rollen sin bra. Mye av det som gjør filmen er Steve Carell, og jeg tror strengt talt ikke at filmen ville vært noe særlig om det ikke hadde vært for han. Ellers er samspillet mellom Steve Carell og Ed Oxenbould meget fint og troverdig, og jeg synes de gjør en god jobb som far og sønn. Det er tydelig at de har god kjemi på settet.

Det blir vanskelig å skrive noe fantastisk og oppløftende om denne filmen, da den spiller på gamle idéer og kan lett virke kjedelig for mennesker som er eldre enn fjorten. Men den får fram hverdagen til en gjennomsnittlig 12-årig gutt sånn helt greit, og vi alle kan vel kjenne oss igjen i noe av det som skjer igjennom filmen.

Filmen er en typisk, amerikansk film, og har selvfølgelig en happy ending. Den er en nokså en alminnelig “feel good”-film som fikk meg til å trekke så smått på smilebåndet fra tid til annen, men den ga meg ikke så mye mer enn det. Det er lett å forstå hva som vil hende underveis i filmen, og alt i alt er det lite som overrasker meg igjennom de 80 minuttene. Det er tydelig at regissøren spiller på en humoristisk og barnslig tone, og derfor tror jeg filmen egner seg best for barnefamilier, da den både tar for seg flere spennende og eksotiske dyr, har spreke og fargerike scener, er generelt ganske lettfordøyelig og varer heller ikke så altfor lenge. Hadde jeg vært ti år ville jeg nok sett filmen om igjen.

Relaterte innlegg