[usr 3.5]
Hans Petter Moland er uten tvil en av Norges fremste og mest interessante regissører for tiden. Med filmer som The Beautiful Country, Flaskepost fra P, og Kraftidioten kan man trygt si at han i det minste er allsidig. Sistnevnte film har fått sin nyinnspilling i form av Cold Pursuit, denne gangen med et amerikansk rollegalleri og mannskap.
Cold Pursuit er historien om snøplogsjåfør Nels (Liam Neeson), som er på hevntokt etter at hans eneste sønn ble drept av mafiaen. Stedet Kehoe, Colorado er liten bygd hvor lite ellers skjer. Når Nels finner flere og flere personer involvert i sønnens mord eskalerer det hele seg til å bli en farselignende bekmørk komedie.
Filmen er nemlig veldig parodisk i dens framføring, og leker med tropene og klisjéene man ofte ser i denne typen hevnfilmer. Med Liam Neeson i rollen er det helt klart at ikke er bare filmen selvironisk, men også Neeson selv. De siste ti årene kan det virke som at den eneste typen filmer han har gjort er hevnthrillere, og dette kan man tenke seg til å være hans spiker i kista innen denne sjangeren.
Som nevnt er filmen en remake av den norske filmen Kraftidioten som kom i 2014, da med Stellan Skarsgård i hovedrollen. Skarsgård levde virkelig den rollen, og han fremsto mye mer troverdig enn det Neeson gjorde i denne. Ikke det at Neeson gjør en dårlig jobb, men han virker bare litt… for Liam Neeson. Mannen er kjent for sin mørke stemme og unike egenskap til å sparke mye ræv, og det gjør han her og. Man vet at han kommer til å sparke nevnt ræv, så sjokket er ikke like stort dersom Skarsgård hadde gjort det. Fordi i norske Kraftidioten møter vi en betraktelig mindre illevarslende Nels, som gjør inntrykket så mye sterkere.
Ellers følger Cold Pursuit Kraftidiotens hendelsesforløp nærmest til punkt og prikke med unntak av noen forandringer innad settingen er dette stort sett samme filmen, bare med et større budsjett. Begge filmene har to godtroende politibetjenter, som blir vitne til alt som foregår i lille Kehoe. I Kraftidioten er det bare snakk om noen få scener de får, mens i Cold Pursuit får disse karakterene mye mer kjøtt på beina, og nesten sin egen story. Scenene med dem blir noe lang, og det kan tenkes at hvis disse scenene hadde gått til Neeson kunne vi blitt presentert en mye mer kompleks karakter enn den vi endte opp med.
Humoren er heldigvis bekmørk til beinet, så er man fan av Coen brødrene, Guy Richie eller Tarantino kan man lett kose seg med denne. Det er humoren som er begge filmers sterkeste kvaliteter, men den norske filmen er hakke bedre, og det nettopp fordi den er norsk. Norge og svart humor hånd i hånd, og om du er uenig, se Lilyhammer, Arme Riddere, og En Ganske Snill Mann (også regissert av Moland).
Narkokonge og smålig psykotiske Viking her spilt av Tom Bateman stjeler de fleste scenene han er med i. Bateman, som hovedsakelig er kjent fra Da Vinci’s Demons og andre tv-serier, får det til å virke naturlig at han hører hjemme på storskjermen, og med denne rollen er det lett tenkelig at vi blir å høre mer fra han i de kommende årene.
Filmen tar fullt bruk av Coloradonaturen, og ikke én scene kan av den grunn bli betegnet som stygg å se på. Filmen har også sjarmerende filmmusikk som backer opp bildene av både vold og natur.
Filmen er en remake og det merkes spesielt godt her. Filmen gjør ingenting nyskapende, men kjører heller det samme på nytt en gang til, helt safe. Så hvorfor ikke bare se den originale? Eller hvorfor ikke se begge? De er på ingen måte dårlige.
Cold Pursuit – regissert av Hans Petter Moland; med Liam Neeson, Laura Linney, Tom Bateman. Spilletid: 1t 58m. Land: USA. Premiere: 01.03.19 Aldersgrense: 15 år.
